Andakt: Palmesøndag, forventning og salvelse


Skrevet av Åse Maria S. Haugstad, barne- og ungdomsprest i Nordstrand menighet


Matteus evangeliet kapittel 21-26

Palmesøndag, forventning og salvelse

Det er høytid og pilegrimsvandring. Byen er fylt til randen av tilreisende som søker Jerusalem og tempelet for påskefeiring. I folkemengden kommer han sammen med vennene sine, ridende på et esel. Stemningen stiger.

Forventningene dirrer i luften.

Lengsel etter en konge, en frigjører, en frelser.

Palmegrener og kapper legges ned langs veien der det unge eselet tråkker seg stillferdig frem blant folkemengdens rop og hyllest.

Hosianna, Davids sønn!
Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Hosianna i det høyeste!

Høy stemning. Uro. Spørsmål. Hvem er denne mannen?

Det er høytid, pilegrimer fyller tempelplassen. Som pilegrim må du ha noe å ofre. Det er mulighet for å gjøre handel.

Protest!

Han sier til folket på tempelplassen: Det står skrevet ‘Mitt hus skal kalles et bønnens hus’ Men dere gjør det til en røver hule.

 Uro.

Folkets ledere undrer seg over mannen som underviser og helbreder. Barna roper ‘Hosianna Davids sønn!’

Byen er fylt til randen av tilreisende for påskehøytid. Husrom finner de utenfor byen og han drar ut til Betania.

Høytiden er til for å søke mot tempelet og på tempelplassen underviser mannen folket. Spørsmål blir rettet mot han. Hva er det største bud i loven? Han svarer: ‘Du skal elske Herren din Gud av hele din sjel og all din forstand. Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort. Du skal elske din neste som deg selv’

Det er en uro i folket denne høytiden, og planer blir lagt blant folkets ledere. Mannen må gripes. Det er påske om to dager. Vennene hadde hører mannen forutsi at ‘Menneskesønnen blir utlevert for å bli korsfestet’

Hjemme hos Simon i Betania ligger mannen og hans venner til bords. En kvinne har med seg kostbar salve som hun heller over mannens hode. Vennene ser kvinnens handling og protesterer. Hva skal sløsingen av kostbar salve være godt for? Mannen kjenner sine venner og hører deres protest. Han svarer: ‘Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. Da hun helte denne salven ut over min kropp, salvet hun meg til min gravferd. Sannelig, jeg sier dere: Over alt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.’

 

Palmesøndag, annerledeskongen og pilegrimsvandring

Det er høytid og jeg er på pilegrimsvandring. Ikke i et stort opptog og ikke til en hellig by, men stadig vekk på vandring. Påske og palmesøndag gir mulighet til å utforske hvilke forventninger jeg har med meg i møte med Jesus. Troen og livet får en annen ramme når det er høytid og ikke hverdag. En anledning å benytte seg av.

Jeg ser for meg en noe uoversiktlig vrimmel av folk med palmegreiner, kapper og hyllest rundt Jesus der han satt på eselet. Kunne de vite hva slags konge de hyllet? Palmesøndag er dagen for annerledeskongen. Hva vil denne annerledesheten bety?

Jesus blir ikke blendet av folkets hyllest, han risikerer motstand da han jager folket og velter pengevekslernes bord på tempelplassen. Hans kongetittel er ikke knyttet til rikdom, makt og fortjeneste. Som annerledeskonge kommer han med fred og frihet.

Jesus er også en annerledeskonge ved at han ikke befaler, men sier: følg meg! Jesus slår følge og viser oss veien vi skal vandre. En vandring hvor det å søke Gud sender oss ut med blikket rettet mot våre medmennesker med kjærlighet.

Jesus er annerledeskongen og han salves ikke bare som en øversteprest eller konge. Han salvelse peker frem mot hans gravferd hvor han som annerledeskongen skal bli synlig for oss i påskemorgens soloppgang. Kvinnen er der, står kanskje i hjørnet og nærmer seg Jesus forsiktig. Jeg ser for meg at hun rolig, ærbødig og uten forbehold gir Jesus av den kostbare salven. Hun får synliggjøre med hele seg sin tro på Jesus, og hun er et forbilde for oss. Hvordan kan vi ser mer av hvem Jesus er? Hvem gir vi plass ved Jesus til å vise oss hvem han er med sine trosutrykk?

Folket fikk hylle Jesus ved inntoget til Jerusalem og påsken, og en helt vanlig kvinne fikk salve han før hans tjeneste skulle møte sin ytterste grense. Jesus er annerledeskongen. Han vinner ved å tjene ydmykt. Han vinner ved gi sitt liv.

Palmesøndag gir meg anledning til å finne frem mine forventninger til Jesus og åpne meg opp for påskens budskap. Hvordan kan min pilegrimsvandring på nytt hente kraft og retning i korset og graven som står tom.

 

Hosianna! Syng for Jesus,
syng for kongen uten prakt.
Se, han rider på et esel
slik profeten før har sagt. 

Hosianna! Han er salvet
til å dø for folket sitt.
Han vil bære bånd og lenke,
så hans folk kan være fritt! 

Hosianna! Det er påske.
Jesus drar mot død og grav.
Ydmyk, for å tjene andre,
legger han sin allmakt av. 

Hosianna! Syng for Jesus!
Syng for kongen når han drar
mot sitt kors, ja, mot den trone
der hans makt blir åpenbar!

Norsk salmebok 2013 nr. 149

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.