Andakt: Palmesøndag


Skrevet av Eirik Mong, teologistudent ved MF, i stiftspraksis i Mo i Rana.


Palmesøndag er kommet. Tiden er inne.

Er det inne for en høytid? For fest? For ski? Nei. Tiden er inne, for nå kommer kongen. Ikke kanskje, men helt sikkert. De tekstene som prester preker over i kirken kommer i rekker. Det betyr at det er forskjellige tekster for tre år, før en begynner på ny igjen. Det gjør at vi får noen variasjoner i alle kirkens høytider og merkedager. Palmesøndag er palmesøndag, men ulike tekster kan bringe ulikt fokus. I år leses John 12,1-13. Når jeg leste denne teksten første gangen ble jeg litt satt ut. For jeg forventer at påskedag hovedsakelig skal handle om at Jesus rir inn i Jerusalem på et esel, men i år får vi mer.

Første del av teksten handler om at Maria, søsteren til Martha og Lasarus, salver Jesu føtter med dyr olje. For kort tid siden har den unge mannen Lasarus dødd, men blir vekket til live igjen av Jesus. Da blir vi kjent med at Martha er den som gjør alt det praktiske, mens Maria er den som prater. Det er det samme i denne teksten, ”Martha vartet opp”, mens Maria kommer med salven. Å salve har i bibelen en sterk symbolsk funksjon og gir gjenklang tilbake til det Gamle Testamentet. De som skulle være konger i Israel måtte være valgt av Gud, og de skulle salves. Kongene ble kalt Messias som på hebraisk betyr ”den salvede”. Kristus er den greske versjonen av dette ordet. Så når Maria salver Jesus før han skal ri inn i Jerusalem leser vi det med stor symbolsk tyngde. De jødiske messiasforventningene tilsa at Messias skulle få bort romerne som regjerte og bringe jødene tilbake til det gamle kongedømmet. Det interessante i vår tekst er Jesu svar når Judas sier at de heller bør gi pengene til de fattige: ”La henne være! Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves.” Jesus er kongen som skal dø. Begraves for å frigjøre evigheten for menneskene.

Det er veldig fristende å skrive masse om Jesu død og oppstandelse, men det kommer senere i påsken. Enn så lenge kan vi dvele ved at Jesus er kongen – en annerledes konge, men fortsatt konge. Inntoget i Jerusalem forsøkes å hysjes ned, han rir på et esel, men folket trosser det og løfter palmegreinene. De vil at Jesus skal være konge. Jesus er konge, han skal kjempe mot dødskreftene og han er Guds Ord. I den stille uke som er foran oss nå blekner dette i Jesu lidelse. Men før vi mentalt går inn i lidelseshistorien kan vi kjenne på forventningene som knytter sammen palmesøndag og påskedag.

 

Du går mot grav.

Du går mot natt.

Men alt du gav,

Skal leva att

Og tene Gud.

– Tor Jonsson


Les dagens bibeltekst på Bibel.no

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.