Andakt: Langfredag


Av Ingrid Øygard, forkynner i Storsalen, og teologistudent ved Det teologiske Menighetsfakultet.


Jesus ble tatt til fange og ryktene gikk om hvordan han ble behandlet inne hos Pilatus. Han ble visst spyttet på, mobbet, ledd av, pisket og utspurt. Jesus, han som aldri gjorde noen vondt. Han hadde blitt upopulær blant sitt eget folk fordi han ikke fulgte normene – han spiste med de utstøtte, han snakket med de som man helst bare skulle gå forbi på gaten, han talte imot de skriftlærde, han utfordret samfunnets systemer. Ja, og så i tillegg hadde han sagt at han var kommet for å frelse verden. Skulle han, en handyman fra Nasaret liksom være den Messias som de gikk og ventet på? Nei, Messias skulle jo være en stor konge som skulle frelse jødene. Jesus var bare en vits. Et hån. Han kunne da ikke være Messias, den salvede, kongen som med pomp og prakt skulle fri sitt folk?

Men er dette nok til å få ham dømt? Egentlig ikke. Pilatus fant ikke noe å dømme han for, og han ville egentlig la Jesus gå, men han gav etter for presset fra folket om å korsfeste Jesus.

Korsfestelse? Det var den verste utgangen på livet. Romerne hadde finpusset på denne henrettelsesmetoden og hadde regissert den til å være så ydmykende, langsom og smertefull som mulig. Jesus var bare én blant mange tusen som ble drept på denne måten. Ja, romerne var blitt eksperter på dette, og de eksperimenterte med ulike måter å henge folk på korset.

Jesus ble avkledd, spikret fast til korset gjennom hendene og føttene og hang på en høyde slik at alle kunne se det. Skiltet med påskriften ”Jesus fra Nasaret, jødenes konge” hang over hodet på ham nesten som en parodi der han sakte men sikkert nærmet seg døden. Mørket senket seg over byen.

Disiplene, vennene til Jesus, hadde gått sammen med ham i rundt 3 år. De hadde hørt ham tale, fortelle, undervise og formane. De hadde sett ham gjøre under etter under og de hadde lært seg å stole på ham. Trodde de hvert fall. Men hva nå? De var nok usikre på hvordan de skulle forholde seg til det som skjedde. De var nok redde, forvirret, fortvilet og triste. Den Jesus de kjente, fulgte og trodde på så ut til å være intet annet enn et godt menneske. Intet annet enn et forgjengelig menneske som ikke kunne gjøre noe med situasjonen han var kommet i.

Jesus døde på korset denne dagen. Noen lo nok av hele situasjonen, andre visste ikke helt hva de skulle synes og noen sørget dypt.

Langfredag. Lang fredag.

Det er noen dager som føles ekstra lange. Dager der man går og venter. Dager da man prøver å finne ut hva man skal tro. Dager fylt av sorg og fortvilelse.

Jeg har hatt noen veldig lange dager i mitt liv. Dager da minuttene gikk saktere enn vanlig, solen føltes blekere og skrittene var tunge.

Mørkheten i langfredag er stor, og fylt av redsel, tristhet og sorg.

Håpet om at Jesus skulle bli en stor konge, en som skulle frelse sitt folk, begynte å falme. Jesus hadde ikke engang strittet imot når de tok ham til fange. Han hadde ikke prøvd å prate seg ut av korsfestelsen. Han hadde ikke anklaget noen andre. Han var ordknapp, men høflig. Når han hang på korset snakket han vennlig med røveren ved siden av seg og sa at han ville ta ham med seg til himmelen. Det var noe med denne Jesus. Hvorfor gjorde han ingen motstand? Hvorfor gikk han med på å bli hengt på korset? Hvorfor fortalte han ikke om sin uskyld?

Vi har jo faktisk fått hele historien. Vi vet at langfredag ikke får det siste ordet. At døden ikke får det siste ordet. Hemmeligheten i langfredag var skjult for dem som var rundt Jesus. Det som virket håpløst for dem er nettopp det som gir Håpet med stor H for oss alle. Frelsen Jesus kom med spilte seg ikke ut i fanfare og kongemakt, men i et møte med døden. Frelsen Jesus kom med angikk ikke bare jødene, men alle mennesker.

Men om vi skal klare å ta innover oss storheten, gleden og seieren første påskedag, må vi gå inn i langfredagens mørke, sorg og tyngde.

Kanskje er ikke dagen i dag noe spesielt for deg. ”Det er jo bare en vanlig feriedag”. Kanskje er du på hytta sammen med familien? Kanskje er du ute på sjøen og fisker med bestefar? Jeg vet ikke hva du bruker dagen til. Men kanskje du i dag skal lese bibelhistorien på nytt?

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.