Vandring til kirken 2


På masterstudie i kirkelig undervisning har jeg blant annet jobbet med et læringsprosjekt i faget kirkebyggets teologi og læring. Formålet har vært å se på kirken som en viktig del av den lokale kulturelle konteksten. Jeg har valgt middelalderkirken i Røyken kommune som utgangspunkt, og jobbet frem et læreplanprosjekt som kan gjennomføres på de skolene som sogner til kirken. På grunn av kirkens alder og historie har vært naturlig å se den i et historisk perspektiv også. Denne artikkelen er en tilpasset versjon på bakgrunn av oppgaven, og det fullt utskrevne vedlegget med selve undervisningsopplegget er ikke tatt med i denne oppgaven, men valgt ut noen smakebiter.

 

Vandring til kirken

Den lokale kirke har fordel av å være et signalbygg i sin kommune. Med sin monumentale arkitektur, tårnet som strekker seg mot himmelen, kirkeklokkene som varsler om aktivitet, og et interiør som brukes på sin særegne måte, er kirken bærer av en kulturarv som må bevares og leveres videre. Kirkene er i bruk til både gudstjenester og kirkelige handlinger, og majoriteten av elevene i den norske skolen vil være i kontakt med sin lokale kirke i løpet av oppveksten. Skolens formålsparagraf forplikter skolen til å la elevene bli kjent med grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv. Opplæringen skal også bidra til å utvide kjennskapen til, og forståelsen av den nasjonale kulturarven i møte med vår felles internasjonale kulturarv. På dette grunnlag kan kirken være med på å legge til rette for et kirke–skole-samarbeid der begge institusjoner drar veksel på hverandres kompetanse. En målsetning må være at det blir et kontinuerlig og forpliktende samarbeid som ligger i skolens og kirkens planer, uavhengig av hvilke lærere eller kirkelige ansatte som jobber der.

Når jeg skal jobbe med et lokalt læringsprosjekt tilknyttet Røyken kirke ønsker jeg å bruke vandring som overskrift, og gjennomgangstema. Røyken kirke ligger ved Oldtidsveien som fra gammelt av knyttet Drammens- og Oslofjorden sammen. Dette var ferdselsåren som gikk igjennom bygda før bilens tidsalder. Langs veien viser kulturminnene at bruken av denne veien sannsynligvis går svært langt tilbake. Med et kirkebygg fra 1200-tallet er det naturlig å knytte historiefaget inn i et slikt prosjekt. Ved å tenke tverrfaglig vil det også utløse en bredde i faglige og menneskelige ressurser. Jeg lar historiefaget være et regifag, som gir prosjektet en retning gjennom nøkkelspørsmål som stilles undervegs. Det er naturlig å knytte faget sammen med Religion, livssyn og etikk (RLE). Kunnskapsmålene jeg velger ut samsvarer og utfyller hverandre i RLE og samfunnsfag.

Jeg ønsker å stille noen hovedspørsmål som kan danne en retning for prosjektet. Hvem har vandret til kirken? Hvorfor har de vandret? Ved hvilke anledninger har de vandret? Hvor ender vandringen når en kommer inn i kirkerommet? Spørsmålenes hensikt er at elevene skal få hjelp til å stille nye spørsmål som leder frem til ny kunnskap om deres egen lokalhistorie.

Jeg vil bruke storyline som undervisningsmetode. Storyline er en tverrfaglig undervisningsform der læreren har rollen som regissør. Han veileder elevene innenfor det valgte tema. Undervisningsforløpet kan defineres som problemløsende, og læringsprosessen er sentrert rundt en fremadskridende fortelling. Når en jobber tverrfaglig legger storylinemetoden opp til at en velger et regifag som styrer prosjektet, og stiller nøkkelspørsmål som er utgangsspørsmål for prosjektet. [1]

En forutsetning for å bruke den er at prosjektet må gå over en periode på 2–3 uker. Kateketen i regi av den lokale kirken er initiativtaker. Den lokale skolen inviteres til et skole–kirke-samarbeid.  5.–7. trinn er en naturlig aldersgruppe både på grunn av kunnskapsmålene etter 7. trinn, og undervisningsmetoden jeg ønsker å bruke. Den enkelte skole kan bestemme hvilket årstrinn dette passer for med tanke på de lokale årsplanene som de jobber etter.

På grunn av Røyken kirkes beliggenhet, alder og historie, samt kulturminner langs Oldtidsveien, ønsker jeg at prosjektet skal starte på skolen, og ende opp i en ekskursjon. Ekskursjonen, en vandring til kirken, skal være målet for prosjektet. Når elevene kommer til kirken skal vandringen ha sitt klimaks i kirkerommet. Kirkerommets form, med tanke på funksjon, blir sentralt, og kirkekunsten som vil få mest oppmerksomhet er altertavlen. Det er også mulig å trekke pilgrimsvandring inn et slikt prosjekt, men jeg ønsker ikke å gjøre det til et element i dette prosjektet. Kirkegården ligger like ved kirken, og det er naturlig å legge opp til en vandring der når en kommer ut av kirkerommet.

For å lykkes i gjennomføringen av læringsprosjektet ligger det i første rekke forutsetninger om et godt samarbeid mellom skolen og kirken i planleggingsfasen, gjennomføringsfasen og evaluering og vurdering i etterkant. I tillegg er kunnskap om undervisningsmetoden avgjørende for resultatet.

Beskrivelse av læringsprosjektet

Læringsprosjektet har som mål å fylle kompetansemål etter 7. årstrinn i RLE og samfunnsfag. Prosjektet bygger på følgende kunnskapsmål: [2]

–          Gjøre rede for kirkesamfunn som er representert i lokalmiljøet og distriktet (RLE)

–          Beskrive kirkebygget og andre gudshus og reflektere over deres betydning og bruk, og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner (RLE)

–          bruke omgrepet periode og vise samanhengar mellom fortida og notida ved å plassere ei rekkje historiske hendingar på ei tidsline (historie)

–          skape forteljingar om menneske i fortida og bruke dei til å vise korleis menneske tenkjer og handlar ut frå samfunnet dei lever i (historie)

–          utforske ulike kjelder, illustrere korleis dei kan gje ulik informasjon om fortida, og forklare korleis historikarar bruker dei til å lage historiske framstillingar (historie)

–          samtale om kva vi meiner med identitet og kultur, kjenne att kulturelle symbol og lage ein visuell presentasjon av dei (samfunnsfag)

Med disse kompetansemålene som overordnede er det Den norske kirke som blir representert som kirkesamfunn. Kirken kan oppfordre skolen til å ta direkte kontakt med andre kirkesamfunn, og kan være behjelpelig med kontaktpersoner dersom det er nødvendig.  Jeg nevner ikke andre kirkesamfunn, eller andre gudshus i dette prosjektet. Jeg vil oppfordre skolen til å bruke digitale verktøy i for- og etterkant av besøket, for at elevene skal finne kilder til informasjon om Røyken kirke og Oldtidsveien. Samtidig vil historier, sagn, gravsteiner, kirkebygg være kilder som gir informasjon om fortida.

På bakgrunn av fritaksregelen som ligger læreplanen må en i samarbeid med skolen informere hjemmet om innhold og form for ekskursjonen som legges opp til i slutten av prosjektet. Det kan søkes fritak for å være tilstede i kirke eller moské, eller andre religiøse hus uavhengig om det utøves et religiøst ritual eller ikke.[3] Dette må avklares og ha en avgjørende betydning for hvordan en legger opp læringsprosjektet, og hvilke alternativer en eventuelt skal legge opp til. Skolens læreplan viser både i generell del, og i kompetansemålene for hvert enkelt fag at «kristen tro og tradisjon utgjør en dyp strøm i vår historie – en arv som forener oss som folk på tvers av trosretninger. Den preger folkets livsnormer, forestillingsverden, språk og kunst. Den binder oss sammen med andre folkeslag i ukens rytme og årets høytider, men lever også i våre nasjonale særdrag: i begreper, og bekjennelser, i byggeskikk og musikk, i omgangsformer og identitet.»[4]

Elevene ved skolene i Røyken sogn beveger seg på strekningen mellom kirken og skolen, og andre steder i lokalmiljøet som det er skrevet om som historiske steder der en finner kulturminner. Jeg ønsker å knytte læringsprosjektet så nært som mulig opp til elevenes hverdag. Derfor er det en sentral del av prosjektet at de skal gå fra skolen til kirken. De skal foreta en vandring, lære og oppleve noe undervegs, ikke bare ved vandringens slutt.  Det er to av tre skoler i Røyken som mulighet til å gå til kirken. Elevene ved Midtbygda skole får lære om andre historiske steder på Oldtidsveien enn elevene ved Spikkestad skole. Selv om de bor i samme kommune, og bruker samme kirke, er avstanden mellom bygdene stor nok til at de ikke oppholder seg til daglig i samme nærmiljø. Begrunnelsen for å velge å starte dette læringsprosjektet på Oldtidsveien er å vise elevene at kirken har vært en del av lokalsamfunnet historisk sett, og at alle som bodde i Røyken vandret til kirken ved ulike anledninger. Stedene undervegs er plukket ut for å se på kilder til kunnskap om fortida både historisk og samfunnsmessig.

Jeg har delt læringsprosjektet inn i 5 deler. Det naturlig å bruke det skjemaet som brukes i undervisning etter storylinemetoden. Det er dette skjemaet som blir arbeidsredskapet som menighetspedagogen og læreren bruker i forberedelse, gjennomføring og evaluering av prosjektet. Forslag til storylineprosjekt, gjennomføring og kommentarer har jeg laget på bakgrunn av et forslag i Eik og Fauskangers lærerveiledning i boka Storyline for mellomtrinnet. I denne artikkelen tar jeg med 1. del av læringsprosjektet for å vise et eksempel.

 

SE NEDERST I ARTIKKELEN!

 

I starten på prosjektet er det viktig å skape engasjement og interesse hos elevene. I dette prosjektet er et av målene at elevene skal leve seg inn i fortiden gjennom blant annet rollespill. Noen effekter som utstilles i klasserommet kan være med på å skape en forventning. Det kan være en gammel brudekjole, en dåpskjole, gamle klær, gamle redskaper, våpen, gamle bøker, et gammelt kart, en gammel skolepult utstyrt med blekk og fjær. Vurderingsarbeidet kan knyttes til at elevene får hver sin loggbok der de skriver ned sin egen biografi der de deler opp de ulike temaene i kapittel. Elevene er delt i grupper, og gruppen utgjør en familie. Hver familie definerer familiemedlemmene som roller som de har gjennom hele prosjektet. På bakgrunn av sin rolle, kan de skrive en biografi eller en dagbok om egne opplevelser. Nøkkelspørsmålene skal åpne opp for nye spørsmål, og målet med dem er at elevene skal stille egne spørsmål som de går til kildene for å finne svar på.

Elevene trenger veiledning i hvor de finner informasjonen de trenger. En måte å starte på er å lage en tidslinje der en sammen reiser tilbake i tid. Hvis en begynner med å se på hvilke tekniske hjelpemidler som forsvinner etter hvert som en beveger seg bakover i historien, kan det hjelpe elevene med å forstå hva hverdagen måtte brukes til for å få dekket de nødvendige behov for en familie.  Elevenes forslag noteres ned slik at en kan de kan bruke det når de skal gå i gang med arbeidet. Det de finner ut gjennom samtalen kan være en ressursbank som alle gruppene kan komme tilbake til undervegs. Denne arbeidsprosessen kan evalueres undervegs, og det en ser etter kan være om alle kommer med forslag, om elevene lytter til hverandre, hvordan de søker til kildene, og om de samarbeider og hjelper hverandre i prosessen.

Begrunnelse for læringsprosjektet

Teologisk

Det er mange begrunnelser for å drive samarbeid mellom skole og kirke selv om det ikke er en lovpålagt oppgave for kirken. Etter innføringen av trosopplæringsreformen er dette også viktig å skille mellom i trosopplæring og kirke–skole-samarbeid. Når en samarbeider med skolen om undervisning er dette lagt opp for alle elevene i den norske skolen. I trosopplæringstiltak er det alle barn som tilhører Den norske kirke som er invitert til å delta. Noen sentrale argument som er hentet fra Samarbeid kirke–skole, rammer og muligheter er:

–          Behovet for kunnskap om religionens plass i samfunnet

–          Den norske kirke som aktør i samfunnet

–          Den norske kirkes betydning gjennom historien som kulturbærer

–          Kirkens rolle i lokalsamfunnet

–          Kirkerommets spesielle karakter [5]

Det jeg ønsker å få frem er kirkens rolle i lokalsamfunnet generelt, og bruken Røyken kirke spesielt. Ved å se på kirkerommets utforming, interiør og arkitektur og kunst, kan en formidle den kristne kirkes teologi. Kristne symboler som rommer bibelske fortellinger er naturlig å fokusere på, fordi altertavlen i Røyken kirke har med kjernefortellinger i sitt uttrykk. Jeg velger ut to kjernepunkt i kirkerommet til bruk i dette læringsprosjektet. Det ene er kirkerommets utforming med prosesjonsveien frem mot alteret, og det andre er alteret og altertavlen. Ved å bruke storyline som metode spiller elevene roller som gjør at de plasseres i kirkerommet på bakgrunn av kjønn og stilling i samfunnet. Her er det vel å merke seg at denne skikken er kulturbestemt, og vi kjenner den ikke igjen i kirken i dag.

Kirkerommets form og retning trekker linjer tilbake til den oldkirkelige basilika der kirkerommet var formet med et rektangulært rom, kirkeskipet. Det hadde retning fra vest mot øst. Nord- og sørsiden dannet sideskipene, og midtskipet dannet en prosesjonsvei som gikk fra atrium, frem i koret, og frem til bordet. Bordet som etter hvert ble stående permanent fremme i koret hadde sin funksjon som et alter. På alteret skulle presteskapet forrette nattverden.[6] Denne formen på kirkerommet finner vi i Røyken kirke, og det blir naturlig å trekke disse historiske parallellene for å skape en linje, en historisk forbindelse, og forklare årsaker til innredningen.

Menneskene i rommet, deres plassering i rommet, og vandringen inn i rommet vil jeg også vektlegge. Elevene vil få utdelt roller, og får tildelt plasser når de kommer inn i kirken. Kvinnene blir plassert på den kalde nordsiden, og mennene på den varme sørsiden. Med dagens oppvarming vil det ikke være temperaturforskjell som elevene merker, men med rollespill som metode, og en leken tilnærming kan dette også være med på å understreke historiske realiteter. Midtgangen skal ha fri passasje, og det kan ikke forklares primært av sikkerhetsmessige årsaker. Den hadde funksjon som en prosesjonsgang. Når presten trådte inn i kirkerommet, begynte koret å synge inngangssalmen, og lysene og røkelsen ble tent. Presten gikk opp i koret og satte seg på en stol. Var det biskop eller flere prester som deltok, satt de også fremme i koret. Når presten var i koret kunne gudstjenesten begynne.[7] Elever som har deltatt ved gudstjenester vil kjenne igjen deler av denne formen, som ikke er ulik fra dagens gudstjenester. Samtidig vil de bli presentert for en fremmed kultur når det gjelder markering av kjønn, stilling og rang i menigheten. I den forbindelse vil jeg vise til de kongelige monogram som er malt på korbuen, og nevne kort at det vil en finne igjen i mange gamle kirker. De viser at mektige mennesker hadde mulighet til å sette sine egne navn i kirkerommet. I Røyken var det på ett tidspunkt private personer som eide kirken, som solgte den videre, og tilslutt ble den kjøpt av kommunen. Kjekstad gård hadde for eksempel sin egen benk, og der kunne ikke «hvem som helst» sette seg. De var en tid eiere av kirken, og hadde også egen inngang i en periode.[8]

Ved å starte presentasjonen av kirkerommet med å reflektere rundt hvor menigheten satt og oppholdt seg i løpet av gudstjenesten, for deretter å fortelle om hvordan rammene rundt gudstjenesten har endret seg, ønsker jeg å få fram at kirkerommet formidler en historie, og en tro gjennom arkitektur, og kunst. Når en får innblikk i kunsten og arkitekturens formidling er den til hjelp for å forstå en usynlig dimensjon som binder sammen fortid, nåtid og fremtid både teologisk og historisk. Den detaljerte altertavlen kan ikke gjennomgås i detalj med elevene, men ved å ta utgangspunkt i hva elevene ser og forteller, kan fortellingen om bildene fortelles utfra elevenes forståelse, og kjennskap til bibelhistorien. For å få et best mulig læringsutbytte må elevene ha kjennskap til påskefortellingen slik at de har en referanseramme, og kan assosiere bildene med fortellinger som de har hørt før. De visuelle bildene kan være med å berike de bildene som de selv har i fortellingen, og tilføre både helhet og detaljer.

Didaktisk

I dette tverrfaglige læringsprosjektet velger jeg å bruke storyline som undervisningsmetode.

Med samfunnsfag som regifag kan dette prosjektet knyttes til noe som er lokalt, nært elevenes hverdag, og samtidig fra en tid som ikke er umiddelbart synlig i elevens hverdag. Med tanke på viktige historiske hendelser nasjonalt og lokalt, allmueskolelov, historiske hendelser i 1739 og overraskelsespunkt, låner jeg noen av overskriftene fra «Storyline for mellomtrinnet» av Liv Torunn Eik og Janne Fauskanger.

Storylinemetoden har en oppbygning med 7 prinsipper. Problemstillinger kommer først, og skal åpne fortellingene. De kalles nøkkelspørsmål. Hensikten er at læreren spør spørsmål som skal gi en retning, og samtidig åpne for elevens fantasi. Utfordringer med å jobbe tverrfaglig var trolig større når L97 var den styrende planen for norsk skole. Å finne emner som samsvarte i for eksempel RLE og samfunnsfag på 5. klassetrinn lot seg kanskje ikke gjøre. Med dagens læreplan har den enkelte skole større frihet til å forholde seg til for eksempel kunnskapsmål etter 7. årstrinn, og da er muligheten større for å få til tverrfaglige prosjekt som kan oppfylle målene i læreplanen.

Tverrfaglig arbeid byr på utfordringer, men har også unike muligheter til å berike undervisningen. Det har muligheten i seg til å skape en helhet der en ikke skiller fagene fra hverandre. Liv Torunn Eik innfører begrepet sufflé om et vellykket storylineforløp. «Ingredienser som elevenes forestillinger, deres selvskapte personer, fortellinger og fagstoff fra ulike kilder blandes og går under prosessen inn i hverandre og omskapes til et særegent nytt produkt. Lykkes en, skapes det ny historisk bevissthet og innsikt.»[9]

Et viktig redskap som læreren benytter seg av i arbeidet med storyline er fagsløyfer. Med det mener jeg at en legger inn en fortelling eller fakta, eller informasjon undervegs i prosessen. Det er et metodisk grep for å gi lærestoffet en kontekst og et tidspunkt som kan fremme læring. Disse kan brukes undervegs for å styrke elevenes forestillinger. Måten å gjøre det på kan være å hjelpe til med å finne fagstoff på internett eller i biblioteket. Dette må være for å sikre det faglig, veilede elevene inn på riktig spor, men balansere bruken av det for at det skal være et styringsverktøy, et middel som driver prosjektet fremover i en god retning. Jeg vil bruke fortellingene rundt de stedene vi stopper på vandringen til Røyken kirke som fagsløyfer. I tillegg vil jeg bruke et rollespill der læreren spiller en rolle, og elevene er delvis passive tilskuere og aktive deltagere/statister i rollespillet.

Det å finne hverdagslige historier, lokale skikker, og informasjon om steder som elevene kjenner til, kan brukes som et aktivt virkemiddel. Å bruke bilder av steder i lokalmiljøet kan også være en fagsløyfe som kan være god å bruke etter hvert som prosjektet forløper. Som et klimaks i fagsløyfene blir vandringen til Røyken kirke, der de møter de historiske steder og kulturminner langs Oldtidsveien. De har tilegnet seg forkunnskaper, og får noen overraskelsesmoment undervegs som de knytter til den kunnskapen de har tilegnet seg.

Konklusjon

Å oppdage nærmiljøet sitt på nytt er en av gevinstene en får når en bruker kultur og kontekst som rammer rundt kirkelig undervisning. Rammefaktorene spiller en avgjørende rolle i dette læringsprosjektet, og aktørene som kan samarbeide om dette er tilstede i alle norske lokalsamfunn.

Dette læringsprosjektet er forankret i kunnskapsmålene for den norske skolen. Det er begrunnet i skolens generelle planer, og målsetninger i enkeltfag. Fra kirkens side åpner det seg muligheter til samarbeid når en trekker inn tverrfaglighet i forslag til et læringsprosjekt. Ved å henvende seg til den lokale skolen har en mulighet til å spørre om deres lokale plan i forhold til kirkens fagområde, og tilby kirkens kompetanse i et læringsprosjekt. Ved å vise til at samarbeidet kan knyttes til flere fag enn RLE tror jeg også at det er større mulighet for å gjennomføre et prosjekt i den størrelse som jeg presenterer i denne oppgaven.

Et omfattende prosjekt der samfunnsfag er regifag kan lokal kirkehistorie være med på å nå målene om å skape fortellinger som viser sammenhenger mellom fortid og nåtid ved å trekke opp, og følge historiske hendelser på en tidslinje. Kirken sitter på mye informasjon av lokalhistorisk karakter. Kirkebøker, gravsteiner, jubileumsskrift og lokalhistoriske bøker er kilder som kan brukes vitenskapelig. I samarbeid med skolen kan kirken dele sin kunnskap, sine bygg, sin arkitektur og kunst. Dette kan ha flere hensikter, men først av alt er det viktig for å bevare kristen tradisjon og kulturarv.

Litteraturliste:

Danbolt, Gunnar, «Det kristne bildet: tre faser i utviklingen av den kristne kirkeutsmykning», i Renate Banschbach Eggen m.fl. (red.): Tempel og katedral: kunst og arkitektur som gudstroens speilbilde. Trondheim: Tapir, 2000

Eik, Liv Torunn og Fauskanger, Janne: Storyline for mellomtrinnet. Oslo: Universitetsforlaget, 2003

Gunleiksrud, Kristin og Andersen, Yvonne: Samarbeid kirke-skole, rammer og muligheter Oslo: IKO-forlaget, 2008

Held, Finn, Rasmussen, Anelise Birkvad, Olsen, Flemming B (red): introduktion til undervisning, Frydenlund 2003 København

Det kongelige kirke- og utdannings og forskningsdepartement, Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, Oslo 1996

Skottene, Ragnar, Kristne symboler: en elementær innføring [Oslo]: Verbum, 2002

Strandberg, Leif: Vygotsky i Praksis, blant pugghester og fuskelapper, Oslo: Gyldendal, 2008

http://www.norgeskirker.no/wiki/R%C3%B8yken_kirke 02.04.013

http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/(16.04.2013)

http://royken.kirken.no/index.cfm?id=370216 (16.04. 2013)

http://www.royken.kommune.no%2fupload%2fAdministrasjonen%2fKultur%2ffriluft_og_idrett%2fOldtidsveien%2520brosjyre%2520tekst.pdf (16.04.2013)

 

 


[1] Eik og Fauskanger 2003

[3] Gunleiksrud, og Andersen 2008

[4] L97 s. 17

[5] Gunleiksrud og Andersen 2008

[6] Danbolt 2002

[7] Danbolt 2002

[8] http://www.royken.kirken.no/index.cfm?id=370216 (16.04.2013)

[9] Eik og Fauskanger 2003: s. 72

 

Plan for 1. del :Røyken i 1739

Nøkkel-spørsmål

Læreraktivitet

Elevaktivitet

Rammefaktorer

Produkt

Innhold og mål

 

Foretar en fantasireise 300 år tilbake

 

Tidslinje

Vise bilder fra nåtid og 300 år tilbake

 

Inspirasjon, nysgjerrighet og lekpreget tilnærming

Hvordan tror dere det ser ut her i 1739?

 

Hvor tror dere folk bor?

 

Hvilke andre bygninger finnes det her?

Hvor går veiene?

 

Hva tror dere finnes av arbeids-plasser?

Læreren skriver elevens forslag på tavlen/flippover el.l

Idèmyldring i hel klasse|

Flippover

Liste over elevenes forslag

Arbeide sammen om faglige tema, historie og RLE.

 

Kunnskaps-mål i RLE og samfunnsfag

 

Gå gjennom alle forslagene, og stille oppfølgende spørsmål.

Diskutere forslagene, og gå til kilder, grupper på fire elever.

Internett, materiell om lokalhistorie, oppslagsverk, lærebøker.

Liste som er renskrevet som tas med videre som en ressurs og et utgangs-punkt for videre arbeid.

Skrive sakprosa-tekster på bakgrunn av informasjon på internett, lokalhistorisk materiell, oppslagsverk, lærebøker.

 

 

 

Lage en skisse over stedet, gruppevis

Stort ark, blyant, fargestifter og tusjer.

Gruppenes skisser.

 

 

Stille spørsmål til skissene, presentasjonene

Gruppene presenterer og gir hverandre tilbake-melding.

 

Skrive loggbok.

Ha mulighet for å ha produktene synlig i klasse-rommet.

Presentasjon, tilbake-melding, diskusjon.

 

 

 

Loggbok

Øve seg på å lage et felles produkt som kan presenteres, og som viser gruppens funn, og ideer til presentasjon.

Relaterte artikler


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

2 tanker om “Vandring til kirken

    • Tor Olav Gauksås
      Tor Olav Gauksås

      Hei!

      Beklager sent svar. Tror ikke oppgaven er publisert, i og med at de fleste oppgaver gjennom studiet ikke blir publisert. Teksten kom før jeg ble redaktør, og jeg vet ikke hvem forfatteren er. Ung Teologi, det teologiske tidsskriftet drevet av MF-studenter, står oppført som forfatter på nettsida, så denne teksten er nok opprinnelig publisert der. Den beste måten for å finne selve oppgavener nok å bli i gamle utgaver av Ung Teologi, finne forfatter, og eventuelt kontakte vedkommende. Beklager at jeg ikke kan være til mer hjelp!

      Alt godt!
      Tor Olav Gauksås