Kreative gudstjenester


Skrevet av Frode Granerud, prest i Notodden kirke


 

Foto: Beate Evensen, Telen

Helt siden jeg var liten, har jeg elsket de store fortellingene, enten de utspiller seg på film eller i bok. Etter hvert har jeg oppdaget at flere av dem også har noe å si til troen min. Det kan være tilsiktet fra forfatterens side, slik som i Narnia-bøkene til C. S. Lewis, eller det kan springe ut av et åpent møte mellom tekst og leser, som er tilfelle med J. R. R. Tolkien’s Ringenes Herre. Slike fortellinger har gitt troen min viktige perspektiver. Og da jeg begynte å jobbe som prest, oppdaget jeg at det også gikk an å lage gudstjenester rundt disse fortellingene…

Dermed ble det Ringenes Herre-gudstjenete i Notodden kirke i april 2008, og Narnia-gudstjeneste i juni 2010. Mange mennesker har et forhold til disse fortellingene, og dette er en spennende måte å gi troen et nytt språk på, og nå ut til nye mennesker.

Her har jeg forsøkt å samle noen nyttige tips til andre som har lyst til å lage temagudstjenester med utgangspunkt i litteratur eller film, og samtidig dele noen av erfaringene fra disse to gudstjenestene jeg har vært med på selv.

1. Ta utgangspunkt i et konsept som er allment kjent. Man kan sikkert lage en spennende gudstjeneste med utgangspunkt i Goethes Faust, men folk flest har ikke noe særlig kjenneskap til denne fortellingen. Derimot har mange et forhold til Ringenes Herre, Narnia, Harry Potter, Star Wars, etc.

2. Velg en fortelling som kan knyttes til livets store spørsmål. Mr. Bean er kjent for de fleste, men mangler dypden. Hvis vi vil gjøre ham til utgangspunkt for en gudstjeneste, så må vi bruke ham for langt mer enn han er verdt. (Men episoden om Mr. Bean i kirken kan gjerne brukes som introduksjon for konfirmanter eller på alpha-kurs eller lignende.) Derimot er det mange av de store fantasy- og science fiction-fortellingene som på gripende måter sier mye om livet og om å være menneske.

3. Se etter Gud i fortellingen. Er det noen karakterer som formidler sider av Gud? Er det noen som ofrer seg for å frelse noen, slik som Gandalv eller Aslan? Og som kanskje til og med står opp? Finnes det en kongeskikkelse med messianske trekk (frelserkongen som skal komme), slik som Aragorn? Er det noen som fungerer som veileder eller hyrde, som rektor Dumbledore i Harry Potter? Er det noen som kommer til unnsetning?

4. Se etter mennesket i fortellingen. Er det noen som er ”vår representant?” Eller noe som sier noe om det å være menneske? I Narnia ivaretar Edmund noe av dette. Han faller for fristelsen, velger galt, og setter seg selv i en skikkelig klemme. Eneste løsning er at Aslan frelser ham. I Ringenes Herre ser jeg hobbitene som bilder på oss. De er vanlige folk, men de får store oppgaver i fanget. De følger kallet, slik disiplene gjorde, og med hjelp utenfra maktet de store ting.

5. Se etter fellesskapet i fortellingen. Finner du noen metaforer for menigheten? Er det noe som formidler at det er viktig å ikke stå alene? Ringens brorskap er et godt bilde på det kristne fellesskapet. Det består av store og små, sterke og svake, og folk fra mange slags kulturer. De er uenige, de krangler, en av dem svikter. Men de har et oppdrag som forener dem, og de blir mer og mer knyttet sammen etter hvert som de lærer hvor avhengige de er av hverandre. Harry Potters nære forhold til Ron og Hermione kan si noe av det samme.

6. Se etter elementer som kan knyttes til konkrete ledd i gudstjenesten.

a. Syndsbekjennelse. Blir fristelse og fall tematisert i fortellingen? I Ringenes Herre-gudstjenesten fikk alle delt ut en ring ved inngangen. Deretter viste vi scenen fra starten av Return of the King der Deagol finner Ringen og blir drept av sin venn Smeagol, som blir til Gollum. Så sa jeg noe om at Ringen kan være et symbol på vonde byrder som vi bærer på, og at vi nå er blitt ringbærere, før vi gikk over til syndsbekjennelsen. I Narniagudstjenesten sto en dame kledd ut som heksa ved inngangen og delte ut gelétopper, som symbol på fristelsen. Så viste vi filmklippet hvor Edmund møter heksa og blir servert gelétopper, og sa noe om fristelse og synd som innledning til syndsbekjennelsen.

b. Nattverd. Har mat eller måltid en rolle i fortellingen? I Ringenes Herre har vi alvenes lembasbrød, som ser lite ut, men som gir mye næring. I Narnia har vi måltidet hos beverne, hvor barn og bevere samles til fellesskap rundt bordet. Dette er et måltid som formidler håp, fordi det er her barna får vite om Aslan og profetiene om heksas fall.

c. Forbønn. I Ringenes Herre må Sam bære Frodo det siste stykket av reisen. Når vi ber for hverandre, bærer vi hverandre fram for Gud, og hjelper og støtter hverandre. Baunene som tennes i Gondor for å tilkalle hjelp, kan knyttes til det å tenne lys i lysgloben – det er også å tilkalle hjelp.

d. Det er sikkert mulig å komme på enda mer.

7. Se etter elementer som kan brukes som symbolhandlinger. I Ringenes Herre-gudstjenesten bygde vi vårt eget dommedags berg i alterringen, laget av hønsenetting og malt stoff. Under bønnevandringen kunne alle komme og slippe ringen oppi, som et symbol på at vi får legge fra oss de vonde byrdene. I Narniagudstjenesten gjorde vi et poeng av julenissens gaver til barna – utrustning til oppdraget de sto framfor. Man kunne komme til et bord og løfte opp sverd og skjold, som symbol på at vi tar imot den utrustningen Gud gir oss.

8. Sy alt sammen til en god helhet. Velg ut de beste poengene, det virker mot sin hensikt hvis dere forsøker å presse for mange gode idéer inn i samme gudstjeneste. Lag en preken hvor hovedbudskapet kommer fram, og knytt andre elementer til de forskjellige leddene i gudstjenesten. Ikke vær redd for å bytte om på rekkefølgen i liturgien, hvis det gir en mer naturlig rekkefølge. I Narniagudstjenesten byttet vi plass på preken og nattverd fordi det gav en bedre disposisjon.

9. Bruk fortellingen som inspirasjon til å dekorere kirkerommet. Dommedags berg er allerede nevnt som en mulighet. I Narniagudstjenesten lagde vår utmerkede kirketjener en gatelykt som sto i midtgangen. I inngangen plasserte vi et kleshengerstativ med frakker og kåper på, slik at man måtte ”gå gjennom klesskapet” for å komme inn i kirken.

10. Bruk film og musikk. Hvis fortellingen dere bruker er filmatisert, er det lurt å vise noen utvalgte scener fra filmen for å fortelle litt av historien. Filmmusikk kan også brukes til å skape stemning. For sikkerhets skyld kan det være lurt å ringe filmdistributøren og spørre om det er greit at dere viser filmen offentlig, men det skulle gå greit så lenge det ikke er inngangspenger til arrangementet. Hvis dere viser dramatiske scener, må dere dessuten huske at det kan skremme de minste. Ha et alternativt opplegg for barna under gudstjenesten.

11. Bruk media. Send ut pressemelding til lokalpressen, NRKs distriktskontor og Vårt Land. Vår erfaring er at lokalmedia gjerne lager oppslag om gudstjenester som dette, og det er en god måte å få masse pr på – helt gratis.

12. Jobb sammen. Lag en arbeidsgruppe av engasjerte folk, og vær flere som planlegger gudstjenesten. Vi er mer kreative hvis vi jobber sammen, og det kommer garantert mange flere gode idéer enn om du gjør dette alene. Dessuten er det mye morsommere.

Lykke til med å lage spennende gudstjenester! Og ta gjerne kontakt med meg hvis du har spørsmål. Jeg kan nås på e-post notodden.kapellan@kfn.no.

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.