Isolasjon eller kommunikasjon?


Skrevet av Egil Svartdahl


Jeg har i noen år vært knyttet til det kristne produksjonsselskapet som heter TV Inter i Oslo. Ikke alle har fått med seg hva selskapet heter, og det hender at noen ringer og spør om de har kommet til ”TV Intern” eller ”Intern TV.” Det er å håpe at misforståelsen skyldes navnlikheten, ikke programmene…

I leksikon står det at intern-TV – ”er fabrikker, store firmaer som sender på lukkede system, gjerne kabelnett. Bare beregnet for de som er tilkoblet nettet, – til internt bruk.” Dette er dessverre en mer treffende beskrivelse av kristen forkynnelse, enn det jeg liker å innrømme. Den egner seg best til internt bruk. I motsetning til intern-TV som handler om kommunikasjon i et lukket system, så betyr inter – på tvers, mellom, blant…

Kommunikasjon på tvers

Helt siden jeg begynte å forkynne for mer enn 35 år siden, har jeg hatt et sterkt ønske å kunne kommunisere evangeliet på tvers. Jeg vil ikke bare være opptatt av hva jeg selv sier, men hva andre hører. At jeg ikke bare har ansvar for det budskapet jeg sender, men hva som blir mottatt. Gjennom alle år har jeg arbeidet mye for å lære meg stadig mer om kommunikasjonens vanskelige kunst. Tenk å kunne formidle evangeliet på en slik måte at det blir hørt og forstått, trodd og tatt imot. Det er mitt livskall.

Det norske ordet kommunikasjon kommer fra det latinske; communicare. Det betyr: ”Å gjøre felles med.” ”Det er utveksling av menings – eller betydningsinnhold mellom individer og grupper ved hjelp av et felles system av symboler.” All form for kommunikasjon handler om å skape kontakt. Enten vi snakker om offentlige eller elektroniske kommunikasjonsmidler, handler det om å opprette forbindelse. Nokia vet hva det handler om; Connecting people.

Veien ut av isolasjon

Mye av det vi kaller kommunikasjon, handler altfor ofte om at vi bare snakker med oss selv. Det vi forkynner betyr sikkert mye for oss forkynnere, men vi klarer ikke å formidle det på en slik måte at det får betydning for mottageren. Vi kan gjerne unnskylde oss med at forskjellene er for store og at avstandene for lange, men Gud har vist oss veien fra isolasjon til kommunikasjon: Den går gjennom inkarnasjon.

Jesus er verdens beste kommunikator. Ingen har som han, klart å formidle sitt budskap på en slik måte at det har fått så stor betydning for så mange mennesker over så langt tid. Hva var hemmeligheten? Johannes skriver: ”Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss…” Fra himmelen til jorden. Hvilken avstand. Fra Gud til menneske. Hvilken forskjell. Et klokt menneske har sagt at ”inkarnasjon er identifikasjon uten tap av identitet.”

Talegaver og lytte-evner

Mange tror at kommunikasjon handler om talegaver. Det tror ikke jeg. Det handler om
lytte-evner. Gode kommunikatorer er gode lyttere. Hvorfor begynte ikke Jesus sin
offentlige forkynnertjeneste før han fylte tretti år? Jeg tror han brukte tiden til å lytte og lære. Han levde vårt liv. Han lærte vårt språk. Han oppdaget våre behov. Derfor berører hans ord oss så sterkt. Han kjenner oss. Han vet hvordan vi har det. Han kan vårt liv. Forkynnere som lykkes i å kommunisere evangeliet, lytter aktivt i tre retninger:

1. De lytter til Gud.
2. De lytter til andre mennesker.
3. De lytter til seg selv.

Den taleren som ikke har lært å lytte, har ikke noe å si. Og om han sier noe, har hans ord ingen betydning. Skal våre ord berøre andre mennesker, må vi selv være berørt av andre og leve oss inn i deres liv. Jeg bruker å si at det hjelper lite om vi kan alt om Abraham fra Kaldea, hvis vi ikke har peiling på hvordan det står til med Abrahamsen på Kaldbakken.

Den første pinsedagen i Jerusalem demonstrerte Gud hvordan menigheten skal formidle evangeliet. Disiplene talte ikke uforståelige uten betydning. De forkynte evangeliet på et språk som folk forstod. Det var pinsedagens store språkunder. Folk fra alle verdens land fikk høre evangeliet på sitt eget språk. Vi vet hva det førte til. Tre tusen mennesker tok imot evangeliet og lot seg døpe.

Apostelen Paulus har også mye å lære oss om den kommunikasjonen som bryter vår isolasjon: ”Uansett hvordan et menneske er, så forsøker jeg å finne en grunn å stå på sammen med ham, slik at han tillater meg å fortelle ham om Kristus og lar Kristus frelse seg.” (1 Kor 9,22 – En Levende Bok)

Gjenkjennelse er nøkkelen

Kommunikasjon som berører tilhøreren, handler om gjenkjennelse. Igjen kan vi lære av historiens største kommunikator, Jesus Kristus. Jeg tror ikke at gjeterne var i nærheten av Jesus den første julenatten. De var aldri i nærheten når noe viktig skjedde. Snarere tvert imot. De var ute og utenfor – både det sosiale og religiøse samfunnet. Det var ikke gjeterne som var i nærheten av Gud, det var Gud som var i nærheten av gjeterne.

Hva skulle de ha på seg? Hva skulle de si? Hvordan skulle de oppføre seg? ”Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.”
Et barn – så ufarlig. En krybbe – så velkjent. En frelser – så trygt. Når ikke vi kunne bli som Gud, ble Gud som oss. Jesus ble født i nærheten av gjetere. Han levde sammen med syndere og han døde mellom to røvere. Det er kommunikasjon gjennom inkarnasjon.

Når jeg vet HVEM jeg skal forkynne til og HVA jeg skal tale om, prøver jeg å stille meg selv noen viktige og vanskelige spørsmål i forberedelsesfasen. Kanskje noen av disse spørsmålene kan være til hjelp for deg i dine forberedelser?

FEM SPØRSMÅL FOR FORKYNNERE SOM FORBEREDER SEG:

1. Hva er den mest PRAKTISKE måten å si det på?
Evangeliet er ikke en teori som skal huskes, men et liv som skal leves. Bibelen sier at vi ikke skal være Ordets hørere, men Ordets gjørere. Forkynnerens utfordring er å formidle en praktisk anvendelse av Bibelens ord inn i tilhørerens liv. Det handler om

– å si HVA folk skal gjøre med det de hører
– å si HVORFOR folk skal gjøre det
– å si HVORDAN folk skal gjøre det

Forkynnelse skal ikke være informerende, men transformerende. Forvandlede liv er forkynnelsens mål. En god preken uten praktisk anvendelse er som å servere et festmåltid uten kniv og gaffel.

2. Hva er den mest POSITIVE måten å si det på?
Jeg har en god kompis som stadig minner meg om noe han synes passer på oss kristne: ”Det er ingen som kan spre så mye mørke som de som har sett lyset.”

Hakking og masing fungerer ikke hjemme. Det fungerer ikke fra talerstolen heller. Negativ forkynnelse tiltrekker seg negative mennesker og gir negative resultater. Vi må fokusere mer på det vi vil oppnå, og mindre på det vi skal unngå.

Evangelium betyr ”godt nytt.” Når vi forbereder oss, kan vi spørre oss selv: ”Er dette godt nytt?” Vi velger hvordan vi vinkler våre taler. Selv om vi belyser negative ting, kan vi gjøre det på en positiv måte:
– vi kan velge å tale FOR tro, istedenfor å tale MOT vantro
– vi kan velge å tale FOR overgivelse, istedenfor å tale MOT sløvhet
– vi kan velge å tale FOR trofasthet, istedenfor å tale MOT utroskap

3. Hva er den ENKLESTE måten jeg kan si det på?
Talekunst fungerer bare for de som allerede er overbevist. Apostelen Paulus sier:
”Min forkynnelse var enkel, ikke med oratorisk begavelse og menneskelig visdom. Men den Hellige Ånds kraft var i ordene mine og beviste for dem som hørte at budskapet var fra Gud.” (1 Kor 2,4 En Levende Bok)

Albert Einstein sa at ”du har ikke virkelig forstått noe før du kan forklare det på en enkel måte.” Når vi vet at folk glemmer 95 % av en tale etter 72 timer, må vi prøve å gjøre budskapet så enkelt som mulig. Det innebærer ikke at det blir tamt eller svakt. Tvert imot.

Det som kjennetegner gode vekkelsesforkynnere, er at de folketalere. Folketalere forkynner forståelig ord for alminnelige mennesker. Derfor er gode folketalere alltid gode fortellere. Punkter er for hodet. Fortellinger treffer hjertet. Kristen tro er ikke et prinsipp, det er en person. Forkynnelsen mål er å hjelpe folk inn i en relasjon.

4. Hva er den mest PERSONLIGE måten å si det på?
Noen sier at ”predikantens jeg ” ikke hører hjemme i en preken. Det er jeg helt uenig i. Ordet må bli menneske. Folk vil vite hvordan budbæreren er berørt av sitt budskap. Det handler om forkynnerens troverdighet.

Den mest personlige måten å si ting, er alltid den mest kraftfulle. Folk kan gjerne være uenig med våre forklaringer og fortolkninger, men ingen er kan avvise våre erfaringer. Ingen ting blir dynamisk før det blir personlig.

I følge undersøkelser foretatt av Dr. Flavil Yeakley’s blant 1000 kirker, viste det seg at i alle hurtigvoksende kirker er pastoren vennetypen, ikke manipulerende, men en relasjonell, samtale-basert forkynner.

Ingen forventer at forkynnere skal være perfekte, men de må være ekte. Folk må føle at de kan stole på oss, før de våger å stole på budskapet. Hvordan kan vi forkynne med større innflytelse?
– vær ærlig om våre svakheter og kamper
– vær ærlig om våre seire og fremskritt
– vær ærlig om hva vi lærer for tiden

5. Hva er den mest INTERESSANTE måten å si det på?
Det er ikke noe som er så drepende kjedelig som når du allerede etter noen få minutter inn i talen, vet hva som kommer. Tilhørerne er i utgangspunktet nysgjerrig, og denne nysgjerrigheten kan vi bare tilfredsstille hvis vi selv er nysgjerrige.

For å kunne holde på folks oppmerksomhet over en viss periode, må vi være både engasjerende og underholdende. Det er både uutholdelig og utilgivelig med kjedelige taler når vi har verdens beste budskap. Hvordan kan vi holde på interessen?
– varier uttrykket
– lag bilder
– fortell gode historier
– bruk humor

Lær av barn

Noe av det viktigste jeg har lært om kommunikasjon, har jeg lært ved å forkynne for barn. Det heter at ”av barn og fulle folk får vi høre sannheten.” Barn er i alle fall ubarmhjertig ærlige. De sitter ikke stille på stolen og legger ansiktet i fromme folder mens de hører på kjedelige forkynnere. De sier klart i fra. Derfor synes jeg det ofte kan være utfordrende å tale på familiegudstjenester og barnemøter. Men det er alltid nyttig.

Når mennesker i dag sier at jeg taler så folk forstår, sender jeg takknemlige tanker til barna som tvang meg til å gjøre vanskelige ting enkelt og interessant. I møte med barn våger jeg å være som barn selv. Da åpner mange dører seg. Var det derfor Jesus sa at vi måtte omvende oss å bli som barn for å komme inn i himmelriket? Kanskje vi som forkynner må omvende oss først?

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *