Fotograf: http://www.flickr.com/photos/latvian/212718477/

Store ting på et lite sted


Skrevet av Jane Christin Siewartz Dahl


Det er ikke alltid like lett å se hvilke store ting som skjer i et ungdomsarbeid. I den forbindelse har jeg tatt et dypdykk i ungdomsarbeidet i Spydeberg, med den tanke å finne de små ting som blir store.

Spydeberg er et lite sted i Indre Østfold. Misjonssambandet har egen forsamling her, med det i denne forbindelse treffende navnet ”Ungdomssenteret”. Her samles store og små til ulike aktiviteter og møter igjennom uka. Ungdomsarbeidet har pågått i alle år, og innebærer per dags dato ungdomskoret Spiren (som i tillegg til vanlig korøvelse med jevne mellomrom har ”Spiren ekstra”, der de finner på andre ting som har med musikk å gjøre, som for eksempel å lage musikkvideo), Bibelstudiemøtene ”Y-talk”, Nattcafé (rusfritt kafétilbud fredag kveld), Ungdomskveld (ungdomsmøter lørdag kveld), samt A’cross (fellesmøter for ungdom fra hele Indre Østfold). Antall deltakere varierer, men ca. 25-30 ungdommer kommer jevnlig på arrangementene.

Mathias Pettersen, som er med som en av lederne på Spiren ekstra, og som har vært med i ungdomsarbeidet både som deltaker og leder i mange år, forteller at det ikke er skjedd de helt store endringene i arbeidet, men at man hele tiden gjør små endringer innenfor rammene man har, for å treffe målgruppen best mulig. A’cross, som ønsker å samle ungdom fra de ulike småstedene i Indre Østfold, er nok den største endringen, med en mye videre målgruppe. I tillegg ser han en endring i at man er mer bevisst på et ønske om å nå de som ikke er ”oppvokst” på Ungdomssenteret.

Å drive ungdomsarbeid på et lite sted, bringer også med seg noen større utfordringer. I perioder er det svært mange av ungdommene som flytter andre steder for å gå på videregående, noe som jo fører til et stort innhogg i antall ungdommer som deltar på møter og aktiviteter. Mathias forteller at det er ikke alltid like lett å holde arbeidet i gang, men at de har gjort noen grep for å motvirke de største svingningene. Det er forholdsvis små endringer, men de fører til større ting, sier han. De fokuserer på å sette de unge på banen. Dersom man har et styre der det er ungdommer i alle alderstrinn, blir man mindre sårbare om et kull forsvinner. Man må prøve å få inn noen nye unge hvert år, som delvis kan ta over. Da slipper man at man må starte på nytt om og om igjen. Videre forteller han at de har vært heldige i Spydeberg, fordi det stort sett har vært en god gjeng som er der hvert år. Men de årene hvor mange drar, blir man ekstra sårbare, og det blir en stor utfordring for de som er igjen. Det er fort gjort at det er de samme personene som gjør alt arbeidet, slik at det blir lite variasjon i deres arbeid, og veldig mye arbeid på dem, ikke minst. I dag føler han de har en del unge å spille på, som er engasjerte og fulle av ideer. På spørsmål om hvorfor han tror det er sånn, svarer han at de har fått en veldig sammensveiset gjeng, som ser hverandre og drar hverandre med. På den måten føler han at ungdomsarbeidet er bedre enn på lenge – miljøet legger vekt på at alle skal føle seg sett.

Det er nettopp det siste Mathias trekker fram som det essensielle i et godt ungdomsarbeid, uansett hvor mange man er. Man må SE hverandre. Hver enkelt må føle seg sett, og alle må se hverandre. I ungdomsmiljøer blir det lett en ødeleggende gjengmentalitet. Jeg tror vi har klart å motvirke noe av dette når alle føler seg sett, forklarer han. Om man føler seg sett, blir det mer lystbetont å komme på arrangementer, og da får man også lyst til å bidra mer, til å gjøre opplegget enda bedre og fellesskapet sterkere. Det er mye morsommere å være med på noe hvis du føler at det du gjør, gjør en forskjell, og at folk setter pris på det du gjør, sier han, og oppsummerer: Det viktigste er samhold, og å se hver enkelt! Det er ikke mye som skal til, men en liten endring i fokus. mot disse tingene, kan skape store endringer i folks syn på arbeidet de står i.

I Spydeberg har de ulike måter å se hverandre på. En viktig del er å ha et variert program, sier Mathias, for folk har forskjellige interesser vi kan møte og spille på, og via interessegrupper man kan møte nye mennesker man har noe felles med. Inndeling i grupper er en annen viktig del av det, varierte grupper som gjør at man møter mange forskjellige. I ungdomslaget hos oss har man for eksempel Y-talk der man deles inn i grupper og dermed blir kjent med noen, så kommer man i koret og synger samme stemmen som andre enn de, på Nattcafeen blir man sittende på bord med en annen gjeng igjen. Et variert program er ikke bare positivt for fellesskapet, det fanger også ulike mennesker. Det er ikke alle som liker å synge, men som gjerne vil være med et kristent fellesskap allikevel. Da kan Nattcafeen være et godt tilskudd, der man bare kan henge og møte andre kristne, eller man kan være med på bibelstudier i y-talk istedenfor. Variasjonen hjelper oss å fange opp flere folk som ønsker å delta, og dermed står vi sterkere når noen flytter – vi er flere å spille på jevnt over, forklarer han.

Ungdomsarbeid er spennende å stå i. Det er i stadig endring. Vi ønsker alle at store ting skal skje, og i en hektisk hverdag der utfordringene lett virker for store, er det lett å glemme at små endringer kan være som steiner i vannet, og få store ringvirkninger. I Spydeberg prøver de å leve med dette, og gjør stadig små justeringer for å fremkalle store og små positive resultater.

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.