Photo by Shalone Cason on Unsplash

Syndsbekjennelsen – bekreftelse, ikke gjenopprettelse


Skrevet av Eirik Pedersen-Mong, prest i Majorstua+


Fenomenet synd er så annerledes enn det meste i dagens samfunn at man kan tenke at det er utdatert. Jeg mener at vi tvert om har mer bruk for syndsbekjennelsen enn noen gang. Når samfunnet presser oss mot perfeksjon tror jeg det er et uttrykk for å si «Jeg klarer meg uten Gud». Da er det viktig å holde fast på at vi verken kan oppnå eller trenger perfeksjonen. Syndsbekjennelsen drar oss bort fra illusjonen om perfeksjon, og mot virkeligheten; vi er feilbarlige mennesker som trenger nåde og relasjon med Gud.

I 2008 hadde Den norske kirke en gudstjenestereform. Et av hovedpoengene var fokus på det kollektive, ikke bare det individualistiske, og det ble åpnet opp for å velge om syndsbekjennelsen skulle være i starten eller midten av gudstjenesten. Disse diskusjonene handler om hva syndsbekjennelser er og hva den betyr. Det er viktige spørsmål som jeg mener ikke er avklart.

Hva syndsbekjennelsen er?

I gudstjenesten kan syndsbekjennelsen fort oppfattes som at vår gudsrelasjon trenger gjenopprettelse, men jeg mener dette er en misforståelse: Vi trenger bekreftelse, ikke gjenopprettelse. Som syndere har vi en tendens til å tvile på oss selv og vår gudsrelasjon. Syndsbekjennelsen skal rydde bort denne selvforståelsen og bekrefte vår relasjon med Gud. Det skjer ikke én gang – vi trenger den bekreftelsen hele tiden. 

Syndsbekjennelsen skal ikke være en port man må gå gjennom for å kunne fortsette gudstjenesten, men en anledning til å gjøre en etisk opptelling, bekrefte gudsrelasjonen og ta et oppgjør med verdens korrupte systemer som undertrykker mennesker.

Hva syndsbekjennelse betyr?

Synd i verden: Strukturell synd er teologisk terminologi for strukturell urettferdighet. Samfunnet er organisert slik at det er til stor fordel for noen, og stor ulempe for andre. De økonomiske, politiske og institusjonelle systemene forsterker urettferdigheten i verden. Et eksempel er klima. Det økonomiske systemet i verden er slik at profitt viktigst, mens klimahensyn sjelden lønner seg. Jeg bidrar til dette som forbruker. Selv om jeg prøver å være en bevisst forbruker så handler jeg fra selskaper som tenker mer på profitt enn miljø. Når vi i tillegg vet at forbruket er størst i Vesten, men går mest ut over utviklingsland, så begynner vi å se konturen av urettferdige systemer. Men vi tror at mennesket har Guds kjærlighet i seg, og at det er noe i oss som jobber mot dette. Oppgaven vår er å oppdage de urettferdige systemene, adressere dem og arbeide mot dem. I syndsbekjennelsen kan vi si til Gud «Jeg er en del av disse systemene, men vil ikke være det. Hjelp meg å bli fri!»

Synd i meg: Et vesentlig punkt som aldri kan gjentas nok er at syndsbekjennelsen ikke handler om dom over synderen – men synden. I Joh 8 fortelles det om en kvinne som blir ført frem for Jesus og blir anklaget for ekteskapsbrudd. Fariseerne skal teste Jesus: Moseloven sier hun skal steines. Men Jesu svar er: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne». Selvfølgelig er ingen syndfrie, så en etter en går de bort. Jesus sier: «heller ikke jeg fordømmer deg», og avslutter: «Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!» Jeg mener at denne fortellingen illustrerer at det ikke er synderen som skal dømmes, vi er jo alle syndere, men synden trenger vi hjelp med. Vi trenger noen som kalibrerer det moralske kompasset vårt i ny og ne, og kan si at noen av tingene vi gjør ikke er rett.

Det finnes en enorm frigjøring i å kunne be om tilgivelse. Det letter litt på skuldrene. Vi får vende oss til Gud, og vet at hun tåler hele oss, uansett om vi har med oss mye eller lite. Kjærligheten fra Gud løfter bort det som tunger oss. Det være seg stort eller smått. Slik at vi får fortsette å prøve å mestre dette livet, og vet at vi har støtte med oss.

Forfatteren Nils-Øivind Haagensen har et flott bilde på dette. Han ser for seg to lyktestolper som står tett nok til å lene seg på hverandre slik at støtten finnes rett ved hele tiden.


Kjære Gud

kjære deg

jeg ber om tilgivelse

det er det alle sier

overalt

om å be

be om tilgivelse

vi er en håpløs gjeng

som ikke klarer å oppføre oss

men Gud kan tilgi

og hvordan ber jeg om det

og hvordan gjør du det

hva er det du gir meg

oss

jeg ser for meg to lyktestolper

pussig nok

som står tett nok til å lene seg

mot hverandre

du og jeg

to lyktestolper

og når jeg ikke vet helt hvordan

jeg skal slå meg på

er du der

sånn?

så enkelt?

er det bare å si tilgi meg

så er det gjort?

så lener vi oss?

så skinner vi?

det kan ikke være

så enkelt

men hvis det er

så kom

så ber jeg deg

om å stille deg der borte

men innen rekkevidde

i tilfelle og

hvis du vil amen


Fra redaktøren:
Vi har en plan om å legge ut andakter knyttet til ulike ledd i gudstjenesten. I og med at mye av kristent ungdomsarbeid er knyttet til en eller annen form for gudstjenester tror vi det kan være viktig å snakke om hva gudstjenesten ønsker å kommunisere.

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.