Kall og karrierelæring


Skrevet av Arne J. Eriksen, spesialrådgiver ved MF


Fakta om Luthers kallsetikk:
Før reformasjonen var den religiøse betydning av Guds kall begrenset til
klosterlivet og prestetjeneste i kirken. For Luther var en skomakers
arbeid og en mors arbeid i hjemmet like hellig og nødvendig som
prestens. Om ditt kall i livet er utført i tro og med sikte på å tjene
din neste, er det uansett verdifullt for Gud, mente Luther. Dette fikk
store konsekvenser for utviklingen av større likestilling i samfunnet.


For ungdom er det viktig å få informasjon er om hva man bør bli og hvor man utdanner seg til å bli det. Noen må regne med at deres utdannings- og arbeidsvalg må tas flere ganger gjennom livsløpet. Omskolering og jobbskifter synes å bli aktuelt for stadig flere. Det satses derfor på et nasjonalt system for utdannings- og yrkesrådgivning og denne virksomheten skal heretter kalles karriereveiledning.

Veiledning forutsetter en som veileder og en som blir veiledet. Et annet ord som er på full fart inn i det norske språket, er karrierelæring. Dette begrepet fokuserer mest på den som lærer – en elev/student skal selv kunne planlegge sine studier og sin(e) yrkeskarriere(r).

Hver høst i fire år har MF og NLA Høgskolen samarbeidet med rådgivere i kristne videregående skoler og i folkehøyskolene om et årlig seminar der karriereveiledning og karrierelæring står på programmet. I høst avholdes seminaret på NLA Staffeldtsgate i Oslo.

Her, i reformasjonsjubileumsåret 2017, planlegges det å tørke støvet av Luthers kallstanke til bruk i karrierelæringen. Kan Luthers forståelse av menneskelivet som kall gi et løft til kristen skoleungdom som i dag opplever at yrkeslivet anses som et middel for å overleve og som en hjelp til å realisere seg selv?

I dag anses det å ha et kall som noe gammeldags og utdatert. I beste fall knyttes kallstanken til noen spesielle yrker som prest, misjonær, lege og sykepleier. Men profesjonsforskning har vist at studie- og yrkesvalg i Norge  er oftere bestemt av en kallstanke enn det vi kanskje tror. For unge nordmenns utdannings- og yrkesvalg dreier seg om en indre motivasjon, interesse for arbeidsoppgaver og om å besvare en ytre motivasjonsfaktor der samfunnets behov for ens yteevne blir avgjørende.

Luthers kallstanke har blitt kritisert fordi den ofte har virket konserverende på hierarkiske maktstrukturer i familie, samfunn og kirkeliv. Men det forhindrer ikke at den kan fornyes. Hvor viktig kan det ikke være for en kristen ungdom å høre at en indre lyst og et ytre samfunnsbehov dypest sett er et kall fra Gud og fra medmennesker. Med et kristent livssyn er det lov å utdanne seg til å bygge verdier som skaper velferd og vekst, likhet og rettferdighet, medbestemmelse og innflytelse, rettssikkerhet og effektivitet – og dempe behovet for egen fortjeneste og lykke. Martin Luther mente menneskelivet hadde arenaer som Gud hadde gitt alle mennesker og i lydighet skulle de svare på Guds kall ved å tjene sin neste i kjærlighet. For Luther var mennesket Guds medarbeider.

Stadig færre synes å se på sitt yrke som svaret på Guds kall. Lønnsarbeid kan lett bli et middel til å overleve. For en kristen ungdom bør viktige valg i livet gis et større perspektiv. Derfor er karrierelæring i kristne skoler viktig – og i de kirkelige ungdomsmiljøene. Reformasjons-jubileet bør derfor (også) brukes til å tørke støvet av Martin Luthers kallstanke og –etikk.

 

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.