Anmeldelse: Engasjement og deltakelse. Misjon i trosopplæringens ungdomsfase.


Skrevet av Brage Molteberg Midtsund


Boktittel: Engasjement og ledelse: Misjon i trosopplæringens ungdomsfase
Forfattere: Hans Austnaberg og Kari Storstein Haug
Forlag: Akademika

Innledning

Det er flere og flere menigheter i Den norske kirkes menigheter som får trosopplæringsmidler. Mange har gått inn i den såkalte driftsfasen der en har laget en trosopplæringsplan, og nå må den virkeliggjøres og holdes levende. Noen er i startgropa med å utarbeide nye planer, mens andre venter fremdeles på økonomiske midler.

Vi som jobber med trosopplæring har fått Den norske kirkes plan for trosopplæring «Gud gir – Vi deler» som et utgangspunkt og ramme for de lokale trosopplæringsplanene. Der gis det klare kriterier for både innhold, rammer og tiltak som skal være med i en lokal plan. Det gis blant annet 11 hoveddimensjoner som hver enkelt plan skal utarbeide strategier for. En av disse dimensjonene er misjon. En lokal plan skal altså utarbeide en strategi for hvordan tematikken misjon trekkes inn i trosopplæringsarbeidet.

Heldigvis utvikles det også nye ressurser og verktøy knyttet til trosopplæringsplanens innhold. I denne anmeldelsen tar jeg for meg en ny bok om misjon i trosopplæringens ungdomsfase.

 

Bokens utgangspunkt

Boken heter «Engasjement og ledelse» med undertittelen «Misjon i trosopplæringens ungdomsfase». Den er skrevet av Hans Austnaberg og Kari Storstein Haug ved Misjonshøgskolen i Stavanger og er gitt ut på Akademika forlag(2013). Boken retter seg mot forskere som arbeider med ungdom, trosopplæring og misjon, samtidig retter den seg også mot feltarbeiderne som arbeider med trosopplæring ute i menighetene i Den norske kirke. Min umiddelbare reaksjon på dette er at det er et ganske ambisiøst mål å skrive bok som både forskeren og feltarbeideren skal finne like nyttig. Men, hvis forfatterne når målet sitt, ja, da har de gjort en god jobb: forskeren får et materiale som er nyttig inn i videre forskning og undervisning, mens feltarbeideren får både innsikt i tematikken rundt ungdom og misjon, og en får også konkrete tips til hvordan en kan utvikle både strategier og tiltak rettet mot ungdom med misjon som tema. Undertegnede er feltarbeider og denne anmeldelsen vil i all hovedsak vinkles fra et feltarbeiderperspektiv.

Språket er akademisk i den grad at forfatterne ønsker å være tydelige slik at det blir vanskelig for leseren å misforstå. Samtidig er ikke språket tungt, for de som ikke har lest akademiske bøker på en stund vil det ikke være noe problem å ta fatt på lesningen.

I innledningen får vi vite at boken er et resultat av forskningsprosjektet «Gud sender – me deler evangeliet. Trusopplæring 14-18». Problemstillingen de har arbeidet ut fra er: «Hvilke faktorer er vesentlige for at noen menigheter lykkes med integrering av misjon i trosopplæringen for 14-18-åringer?» Forskningsprosjektet gikk ut på  en empirisk undersøkelse av fire ulike menigheters prosjekter som har lykkes i å utfordre ungdom til engasjement innenfor misjon. De fire menighetene er Søndre Slagen menighet, Sub Urban-prosjektet i Møre bispedømme, Strinda og Berg menigheter, og Mandal menighet. Gjennom kvalitative intervjuer har forskerne kartlagt og analysert teologien som ligger bak menighetenes arbeid samt hvilke strategier, tiltak og virkemidler menighetene har brukt for å utfordre ungdommene både til å engasjere seg og til å delta. Utfordringene for en forsker som driver empiriske undersøkelser er å stille relevante spørsmål og samle inn data som forskeren kan bruke til å finne betingelser og faktorer for hvorfor visse ting lykkes eller ikke.

Grunnen til at jeg velger å gå så dypt inn i selve prosjektbeskrivelsen i denne bokanmeldelsen er fordi det peker på et viktig poeng: de analyser og konklusjoner som forfatterne gjør på bakgrunn av sine empiriske undersøkelser er ikke bare interessant for de som sitter på forskersiden av bordet, men er minst like relevant og interessant for de av oss som sitter på den andre siden av bordet. Vi som er feltarbeidere ute i menighetene får mye nyttig ut av måten forfatterne utfører sitt forskningsprosjekt på: For det første får vi en grunnleggende innføring i misjonsforståelsen i «Gud gir – vi deler». For det andre leser vi om hvilke konkrete tiltak fire ulike menigheter har gjort for å lykkes med å integrere misjonsaspektet i sin trosopplæring i ungdomfasen. For det tredje gjør forfatterene(forskerene) det de er gode på: de peker på de helt grunnleggende og samlende faktorene for at menighetene har lyktes. Gjennom å finne faktorer som går igjen i alle de fire menighetene kan en til en viss grad generalisere å si at dette er nøkkelfaktorer i arbeidet med misjon i trosopplæringen for ungdom generelt.

Innledningen til boken inneholder mye av det jeg allerede har nevnt i forhold til prosjektbeskrivelse, metode og mål. Vi får også forfatternes beskrivelse av misjonsforståelsen i «Gud gir – Vi deler». De sier at misjon er en del av kirkens grunnleggende oppgave. Leser vi misjonsbefalingen i Matteus 28:18-20 er det vanskelig å være uenig. Forfatterne legger trykk på misjon som sendelse, noe som uttrykker kirkens identitet som en oppsøkende og inviterende kirke. Det gjelder å dele det vi har fått med mennesker rundt oss, både lokalt og internasjonalt. Interessant vektlegger forfatterne at misjon også innebærer å ta i mot impulser og inspirasjon fra andre kristne. De trekker også inn kampen om rettferdighet som en del av misjonsforståelsen på en overbevisende måte. Misjon er jo ikke bare å dele de ord vi har fått, det er selvfølgelig også å dele det vi har fått gjennom å handle deretter.

 

Innhenting av materiale

I bokens del 1 presenteres materialet i forskningen. I fire kapitler beskrives hver av de fire menighetenes prosjekter. Forfatterne beskriver hvordan menighetene tenker om egen misjonsforståelse, hvordan prosjektene er utviklet og hvilke målsettinger de har satt seg, hvordan prosjektene er gjennomført, resultatoppnåelse, hva som har fungert eller ikke fungert, og hva som har vært suksessfaktorer. Ikke minst får hver menighet gi råd til leseren ut fra egne erfaringer. Det er spennende å lese om fire ulike menigheters arbeid med misjon. I denne delen av boken bugner det med konkrete erfaringer og tanker om arbeidet. Blant annet leser vi at Søndre Slagen menighet i sitt konfirmasjonsopplegg gir ukentlige drypp med «Misjonsinfo». Der får de ofte besøk av misjonærer eller folk med erfaring fra bistandsarbeid som forteller om sitt arbeid. Erfaringene fra Søndre Slagen er at dette tiltaket engasjerer og utfordrer konfirmantene.

 

Analyse og drøfting

I bokens del 2 får vi drøfting og analyse av materialet som bekrives i del 1. I det første kapittelet (bokens kapittel 7) drøfter og analyserer forfatterne hvordan prosjektene har lyktes. De kommer frem til åtte tverrgående nøkkelfaktorer som går igjen i alle de fire menighetenes prosjekter. Lurer leseren på hvordan en skal lykkes med å tematisere misjon i ungdomsfasen får hun eller han servert oppskriften på et fat. Nøkkelfaktorene beskiver ikke hva en konkret bør gjøre, men beskriver i generelle vendinger hvilke faktorer som bør gjennomtenkes for at prosjekter skal lykkes. Jeg tror at dette kanskje er stedet å begynne hvis en skal starte et nytt prosjekt. Hvilke faktorer er mest relevante i vårt lokale arbeid? Hvilke faktorer til stede allerede? Hvilke faktorer bør løftes opp? En av nøkkelfaktorene forfatterne beskriver er lokal tilknytning – derfor er ikke løsningen å kopiere et tiltak tiltak som en av menighetene i forskningsprosjektet har gjort, men å se på nøkkelfaktorene og knytte disse inn mot lokale ressurser og forhold i egen menighet. Etter min lesning gir forfatterne en grunndig og gjennomført analyse av menighetsprosjektene og de klarer på en utmerket måte å samle og spissformulere nøkkelfakorene.

En annen av nøkkelfaktorene som forfatterne beskriver er teologisk overbevisning blant lederne. Med andre ord må lederne ha en tydelig misjonsforståelse og en tydelig overbevisning for hva en sikter mot. Men som forfatterne sier er det ulike misjonsforståelser ute å går. Jeg skal ikke utlede dette mer(les boka!) men det er interessant å lese hvor ulikt enkelte tenker om misjon både positivt og negativt. Poenget å ta med seg for leseren må bli at en bør være nøye på å fremstille en tydelig og klar misjonsforståelse i eget prosjekt. Og, presiserer forfatterne, et gjennomgående tema i de ulike menighetsposjektene er at både frivillige og ansatte ser på misjon som en viktig del av det å være kirke. Misjon er ikke bare et valgalternativ en kan velge bort, men er et uttrykk for kirkens identitet. Derfor bør misjon som tema gjøres sentralt i trosopplæringsarbeidet.

I nest siste kapittel i boken skriver forfatterne om hvordan en skaper engasjement og deltakelse i misjon. Jeg vil ikke avsløre alt forfatterne sier, men de knytter denne tematikken til nøkkelfakorene som jeg har nevnt ovenfor og overbevisning hos lederne. Klarer lederne å involvere ungdommene i egen misjonsforståelsen skaper dette engasjement og deltakelse. Viktig poeng!

Bokens store styrke, både for forskeren og feltarbeideren, er hvordan forskerne svarer på problemstillingens hvorfor. De går inn i materien og vi får være med på en reise som starter med kartleggingen av fire menigheters konkrete arbeid, vi får se hva de har gjort. Videre fortsetter reisen med analysen av de fire prosjektene der vi også med hjelp av forfatterne får nøkkelfaktorer for hvorfor menighetene har lyktes. Jeg får alltid mest nytte av fagbøker når jeg får være med hele veien og forstår hele tankerekken og resonnementet som ligger bak konklusjonen. På dette punktet er boken rett og slett forbilledlig både for forskeren og feltarbeideren.

 

Anbefales

Jeg vil anbefale denne boken både for deg som ønsker et klarere bilde av hva misjon er, og for deg som ønsker å starte konkrete tiltak med misjon som utgangspunkt der målet er å engasjere ungdommer.

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.