(Last ned artikkelen som PDF: kyrkja_kjem_i_andre rekke.pdf)
Norge er ikke alene. Også andre nordiske kirker sliter med å holde på unge voksne. I Finland konfirmerer nesten nitti prosent av alle 14-åringer seg. Mange av disse er med som hjelpeledere neste år. Men så forsvinner de ut av kirken litt etter litt.
– Dette er en aldersgruppe der man gifter seg, studerer, jobber – kirken kommer ofte i andre rekke i denne tidsperioden, sier Stefan Myrskog i Evangelisk-Lutherska kyrkan i Finland.
Han mener at aldersspennet 18-30 år er den vanskeligste gruppen for kirken å komme i kontakt med. Noe av det viktigste for kirken i Finland har vært å være til stede på internett. Et prosjekt som går under navnet «Andligt liv på weben» startet i 2009. Målet er at innen 2012 skal en tredjedel av kirkens ansatte utdannes i bruk av sosiale medier.
– Det betyr at rundt sju tusen kirkelige ansatte kan fungere som medvandrere på nettet når prosjektet er over, sier Myrskog.
Noe som skaper hodebry i de nordiske landene, er oppslutningen om den tradisjonelle søndagsgudstjenesten blant unge voksne.
– Det er noe som ikke fungerer så bra hos oss. Noen steder fungerer det selvfølgelig, men vi har forsøkt å finne alternative måter å feire på, med pizza og friere former eller Taizé– og Thomas-gudstjenester, sier Myrskog.
Finland har i tillegg en ekstra utfordring: Det er økonomisk lukrativt å melde seg ut av kirken fordi man da slipper å betale kirkeskatt.
– Men selv om vi mister dem for en stund, kommer de ofte tilbake når man får barn og skal døpe dem. Vi må stole på at selv om de tar en pause, så betyr ikke det at de er tapt. Gud ordner resten, sier Myrskog.
I Svenska kyrkan behandler de aldersgruppen 0-30 som én målgruppe i sitt barne- og ungdomsarbeid. Men Peter Ekman innrømmer at størstedelen av aktivitetene retter seg mot barn og konfirmanter.
– Man gjør ikke noe spesielt for dem som nærmer seg 30 år, de er ofte i lederfunksjoner, sier han.
I Sverige har spesielt én avdeling vært viktig for unge voksne, nemlig Utlandskyrkorna. Disse fungerer på samme måte som Sjømannskirker og finnes i 25 land.
– Det er mange svensker i tjueårene som bor i andre land for å studere eller jobbe som au pair. Mange av dem søker til kirken, sier Ekman.
I tillegg gir et hundretalls prester i Studentkyrkan et kirkelig nærvær på høgskolene. Mye annet prøves også ut, som gudstjenestefestival, temamesser med rockemusikk, bok- og bibliotekmesse og voksenkatkuminat med mentoroppfølging (tilsvarende Alpha-kurs).
Ekman nevner også miljøholdninger og hvordan kirken bruker sine økonomiske midler til å kjempe for en mer rettferdig verden som viktige spørsmål for unge voksne.
– Uansett er det møtet med mennesker som er det aller viktigste i dag. Vi snakker om at kirken må lukte godt. Det skal kjennes at det er innbydende å komme til kirken.
Ekman tror at Kirkens holdning til arbeid med unge voksne kan ligne på hvordan fraflytningstruede bygder i Sverige tenker om dem som vokser opp: Vi gjør alt for å gi dem en god oppvekst og håper at de kommer tilbake når de blir voksne.
– Jeg tror man har behov for å frigjøre seg og se verden. Det er en slags dannelsesreise, slik som adelsmennene gjorde før i tiden. Vi oppfordrer til det i kirken også. Folk må utdanne og flytte på seg. De må ikke låses til kirken, sier han.
I Danmark er de blitt bevisste på å omtale menneskene i alderen 18-30 år som en egen gruppe, og ikke bare som en forlengelse av barne- og ungdomsarbeidet.
– Gruppen skal helt klart behandles for seg, siden det handler om et spesielt avsnitt av livet med særlige interesser og utfoldelsesmuligheter, sier Povl Götke og Leise Christensen, som er lektorer i religionspedagogikk ved Teologisk Pædagogisk Center Løgumkloster.
De siste fem årene har 20 prester blitt utpekt til å virke på flere videregående skoler i Danmark. Og tallet er økende. Götke har tidligere uttalt til Kristeligt Dagblad at prestene kan være med å løse eksistensielle problemer og kriser for unge.
– Studentveilederne på forskjellige utdanningssteder opplever at et stigende antall unge mennesker henvender seg til dem med «vondt i livet», sier Götke.
De 20 prestene har fått som oppgave å hente erfaringer om hvordan folkekirken kan bety noe i livene til unge voksne.