Skrevet av Christen Christensen
Innledning
I de fleste kirker og ungdomsarbeid, blir det før eller senere snakket om misjon i en eller annen sammenheng. Det kan være alt fra en andakt over misjonsbefalingen i Matt. 28:18-20, eller det kan være ulike rapporter fra misjonsstedene menigheten støtter. Ungdom i et ungdomsarbeid vil før eller siden komme til å reflektere over sitt eget forhold til misjon og evangelisering. Hva skal vi, som ungdomsledere da fortelle dem?
Misjonens begrunnelse er selvfølelig viktig å begynne med: hvorfor i det hele tatt misjonere? Svaret på spørsmålet ligger så og si i evangeliets natur. Det er på grunn av ham, og ved hjelp av ham at vi gjør som vi gjør. I sin natur må evangeliet om Guds kjærlighet til oss deles. Det er for stort til å holde alene. Jeg vil ikke gå noe særlig mer inn på dette her. (Se mer i artikkel: Hva inviterer vi unge mennesker til å være med på?) Derimot vil jeg se nærmere på hva man i undervisningen /samtalen bør formidle når det kommer til hva ungdommen skal legge vekt på for å misjonere/evangelisere i en lokal kontekst.
Gateevangelisering
«Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!”
Matteus 5:14-16
Det kan være at ungdom har et bilde av misjon/evangelisering i et typisk «ut på gaten, oppsøk folk, gi dem kristne bøker, bibler, prøv å få til samtale om Jesus» syn. Bildet mange har av misjon/evangelisering i lokal kontekst er nettopp en slags type aktiv, oppsøkende evangelisering.
Allikevel tror jeg at lyset vi har fått; Guds gave i Jesus Kristus – ikke nødvendigvis settes under et kar, selv om man ikke står som den ”klassiske evangelist” på gaten, og ”praier” mennesker til tro og omvendelse på lørdagskvelden. Den litt karikerende tonen er ment for å tydeliggjøre poenget mitt, og jeg anerkjenner absolutt at mange gode ting har skjedd på denne ”typiske” måten. Mitt anliggende er derimot heller ikke å gå særlig inn på denne type evangelisering, men å belyse en annen måte å formidle det viktigste av hva vi har å formidle. Jeg tror heller ikke at hva jeg tar opp i denne artikkelen er noe nytt eller banebrytende, og kanskje heller ikke så veldig ukjent – men denne artikkelen vil være en refleksjon over hvordan ærlighet og kjærlighet kan stå som bærebjelker for misjon for våre klassekamerater, kollegaer, venner og kjente.
Ærlighet og Kjærlighet
Misjon i lokal kontekst, tror jeg best gjøres ved at vi senker skuldrene, tar av oss den påtatte fromheten, legger av oss frykten for at synden i våre liv skal synes, og lever ærlig og troverdig ovenfor Gud og vår neste. Å være ekte mennesker, med ekte liv tror jeg misjonerer mer til mennesker i vårt samfunn enn om man står på torget eller i skolefoajeen med enda så mange plakater, boller, bibelvers og kjærligheter på pinne.
Skal man undervise om misjon i lokal kontekst for ungdom – om hvordan de kan være vitner og fortelle klassekamerater, jobbkollegaer osv. om troen sin – så tror jeg det er to helt grunnleggende aspekter man må begynne med: Nemlig de to: ærlighet og kjærlighet.
Det er snakk om ærlighet ovenfor seg selv, for Gud og for andre. Er man ærlig om hvem man er og hva man tror på, tror jeg det ikke alltid er nødvendig med mange ord for at evangeliet skal skinne gjennom, og gjøre seg synlig for de rundt. For Ånden virker i våre liv, og gjør oss til gjennomsiktige vinduer for hans navn. Og selv om man kanskje ikke kjenner seg så fylt, salig og fjellstø i troen – så rommer tvilen, og ærligheten om at man som alle andre også er underveis, mye tro – og kan forkynne evangeliet vel så bra som en som er 100 % sikker i sin sak! Det er i alle fall min mening.
I vår lutherske tradisjon har man vært tilbakeholden med å snakke om gode gjerninger. Og det er klart at det går et skille mellom gjerninger som nødvendige for frelse, og gode gjerninger som synliggjør oss som Guds barn i verden. Gode gjerninger kommer av troen, og ut av Guds kjærlighet som er selve kilden:
”7 Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud.”
1 Johannes brev 4:7
”11 Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre”
1 Johannes brev 4:11
”«Mester, hvilket bud er det største i loven?» Han svarte: «’ Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’ På disse to budene hviler hele loven og profetene.»
Matteus 22:36-40
Kjærlighet er et grunnleggende aspekt ved misjonen. Og minst like utfordrende. For viser man at man bryr seg – så vil det formidle noe man ikke er så vant med i vår verden; en flik av Guds rike. Og jeg tror vi som ungdomsledere må formidle at det faktisk kan gå an å like, og respektere alle i klassen, på jobben osv.! Ikke nødvendigvis å være bestevenn med alle, men ha en grunnleggende kjærlighet og et ønske om gode ting for mennesker rundt seg. Dette er utfordrene for oss alle, for det finnes alltid utskudd, alltid de som har gjort urett mot en, alltid de som man har en dårlig historie med. Derfor kan både jobben med å innrømme dette ovenfor seg selv og Gud, og jobben med å endre noen av disse negative tankene og følelsene til noe bedre, være vanskelig – og man vil trenge hjelp. Av hverandre, og ikke minst av Guds forvandlende nærvær.
Nestekjærlighetens mysterium, de gode gjerningene, det å bry seg, å være glad i andre – kilden til alt dette ligger hos Gud. Det er ikke nødvendigvis begrunnet i vår egen fantastiske personlighet, men begrunnet i Guds bud til oss, og Guds ønsker for oss. Og med Guds Ånds nærværende. Noen mennesker er det enklere å være ærlige og kjærlige ovenfor, men for at vi skal bli satt i stand til å sprenge våre menneskelige rammer slik at Gudsrikets annerledesverden kan tre frem, og for at kanskje noe av egoismens grunntrekk i oss skal bli brutt, må vi først søke Ham. Vi må gå til kilden. Det krever at vi prioriterer, både vår tid og våre valg – men nåden, kjærlighet og tilgivelsen fra Gud står allikevel fast som grunnfestede løfter. Det er disse løftene vi faller på, når vi feiler. Det er disse løftene vi står på, når vi lykkes. På dem bygger vi våre liv, og vår misjon.
Utfordring til alle
Det er ingen tvil om at begge disse aspektene er kjempeutfordrende, og går rett til kjernen på hvem vi er som mennesker og som troende. Alle vet at det kan både være godt og enkelt og ikke alltid være ærlig. Og alle har vi kjent på ”mindre kjærlige” følelser ovenfor andre mennesker – føleser langt unna noe som helst bud om å elske sin neste som seg selv! Slik er det fordi vi er mennesker, og at vi er syndige mennsker vil ikke forandrer seg over natten. Så når vi da formidler disse tankene videre til ungdom, om de store ordene som ærlighet og kjærlighet, så er det viktig å poengtere noen ting:
1. At vi ikke er perfekte, det er lov til å trå feil. For nåden er større enn feilene.
2. At hverken ærlighet eller kjærlighet kommer uten at det koster oss noe.
3. At vi absolutt ikke er alene om det: Gud er med hele veien.
Som kristne bygger vi ikke våre idealer på oss selv, og utelukkende på egne forutsetninger – og vi vet at siden vi har mye av både det onde og det gode i oss så er vi avhengige av at Gud er med, og blir basisen for hvem vi er og hva vi gjør.
Dette er selvfølgelig ikke noe som bare er utfordrende for ungdommer i ungdomsarbeidet, men også for oss som ungdomsledere. Det er idealer som alle kristne bør ha, fordi evangeliet vitner om dem. Og for at vi som ungdomsledere skal være troverdige formidlere, må også vi tilstrebe å leve ærlig ovenfor, og med kjærlighet, for de rundt oss.
Jeg håper denne artikkelen kan være med å bidra til refleksjon rundt misjon i en lokal kontekst.