De mest brukte norske bibeloversettelsene – hva skiller dem? 2


Skrevet av Geir Otto Holmås


I Innledning

Det norske språksamfunnet er lite, men ikke desto mindre har vi i løpet av de siste 25 år fått flere ulike bibeloversettelser å velge blant. I det følgende skal jeg kort presentere de viktigste bibeloversettelsene på norsk. Om vi spør etter oversettelser som i dag er i regelmessig bruk i kristne kirker og forsamlinger, er det først og fremst fire vi må fremheve:

• Det Norske Bibelselskaps oversettelse fra 1978 (med en mindre revisjon i 1985). Heretter forkortet BS1978.
En omfattende revisjon av denne oversettelsen er nå straks fullført. Revisjonen av NT forelå allerede i 2005, hele Bibelen med GT og NT er planlagt utgitt høsten 2011. Heretter BS2005/2011.

• Norsk Bibels oversettelse fra 1988 (med en mindre revisjon i 2007), av enkelte kalt ”lysestakebibelen” (pga. symbolet brukt på forsiden). Heretter forkortet NB88.

• Bibelforlagets oversettelse fra 1997 (mindre revisjon i 2007), populært kalt ”Den norske King James-utgaven.” Heretter BF97.

II Tre hovedskillelinjer

Forskjellene mellom ulike oversettelser går særlig på hvilke hovedprinsipper en legger til grunn i oversettelsesarbeidet. Før jeg sier litt om bakgrunnen for og kjennetegn ved den enkelte utgave, må jeg derfor nevne tre spørsmål hvor skillelinjene først og fremst går mellom utgavene:

Hvilket tekstgrunnlag til den nytestamentlige greske teksten skal en legge til grunn?
I den store mengden av håndskrifter til NT på gresk vil noen oversettelser legge hovedvekten på de manuskriptene som den moderne tekstvitenskapen vurderer som de eldste og beste, mens andre vil holde seg til den teksttradisjonen som var basis for bibeloversettelser på reformasjonstiden og i ortodoksien, men som tekstvitenskapen etter opplysningstiden mener representerer en sekundær (dvs. mer bearbeidet og mindre opprinnelig) tekst.

Hva slags oversettelsesprinsipp baserer man oversettelsen fra grunnteksten til norsk på?
En skjelner gjerne mellom to ulike oversettelsesprinsipper: det konkordante og det idiomatiske. En konkordant oversettelse legger seg så tett på originalspråket som mulig og forsøker å oversette ”ord for ord” i samme grad som det er forenlig med en rimelig forståelig norsk. Likevel blir språkformen på norsk gjerne litt ”fremmed” og unaturlig. En idiomatisk oversettelse er derimot opptatt av å overføre meningsinnholdet i originalteksten på en måte som gir en god, naturlig og lett forståelig norsk uttrykksmåte. Idiomatiske gjengivelser står fjernere fra grunntekstens uttrykksmåte enn konkordante gjengivelser.

Bør en i nye bibeloversettelser legge mest vekt på å videreføre det tradisjonelle bibelspråket, eller er det viktigere at oversettelsen har en moderne og tidsriktig språkform? Bør ”bibelspråk” ha en ”høyere” stil enn hverdagsspråket?
Denne tredje og siste skillelinjen er av mer ”språkpolitisk” art knyttet til hva bibelspråk bør være, og vil påvirke språklige og stilistiske valg i bibelutgaven.

III Det Norske Bibelselskaps oversettelse fra 1978 (BS1978) og revisjonen fra 2005/2011 (BS2005/2011)

BS05/85

Da Det Norske Bibelselskap kom ut med en helt ny oversettelse i 1978 som avløste den gamle 1930-oversettelsen, var det sluttføringen av en omfattende prosess som hadde pågått i tre tiår. Oversettelsen avvek nokså grunnleggende fra forgjengeren særlig på to punkter, nemlig valg av tekstgrunnlag og hvilket oversettelsesprinsipp man la til grunn. Mens 1930-oversettelsen bare hadde tatt svært forsiktig hensyn til tekstforskningens resultater, val gte man nå i langt større grad å legge den moderne tekstkritikkens vurdering av de eldste og beste tekstene til grunn (jf. a over). 1930-oversettelsens konkordante tilnærming ble dessuten avløst i BS1978 av en utpreget idiomatisk oversettelsesmetode; en la stor vekt på å lage en oversettelse på et moderne norsk språk som kommuniserte godt med sine brukere. Det Norske Bibelselskap er den store og tradisjonsrike aktøren i det norske bibelmarkedet, og står i dag fortsatt for minst 2/3 av det totale bibelsalget i Norge. Bibelselskapet sitter uten sammenligning på de største faglige og økonomiske ressursene og involverer den fremste ekspertisen i språk og eksegese i sitt oversettelsesarbeid. BS1978 har vært Den norske kirkes offisielle bibelutgave siden utgivelsen. På slutten av 1990-tallet begynte Bibelselskapet arbeidet med en omfattende revisjon av 1978-oversettelsen. Revisjonen har delvis vært motivert av behovet for å endre bibelteksten i lys av den generelle språk- og samfunnsutvikling, og delvis av ønsket om å imøtekomme noe av den kritikk som har vært rettet mot BS1978. Kritikken har særlig gått på at oversettelsen førte det idiomatiske prinsippet for langt, slik at den ble for ordrik og unøyaktig som oversettelse av grunnteksten, og at den har vært for pedagogisk og overdrevent forklarende, ofte på bekostning av grunntekstens bilderikdom. I BS2005/2011 har en gått et tydelig skritt tilbake i retning av det konkordante, selv om oversettelsen fortsatt må sies å være idiomatisk i sin grunnprofil. Frie og ordrike oversettelser i BS1978 har blitt erstattet med mer pregnante og konsise. En har også lagt større vekt på å få frem bibeltekstens poetiske kvaliteter og gjenvinne metaforene. Ellers har man tilstrebet å oppdatere bibelspråket slik at det blir forståelig for brede brukergrupper i dag. Tekstgrunnlaget til NT er i all hovedsak det samme som i BS1978, men til GT har en i noen grad tatt større hensyn til lesemåter dokumentert i manuskriptene fra Qumran. Selv om Bibelselskapet har kalt dette en revisjon, avviker oversettelsen såpass mye fra BS1978 at en kan spørre om det ikke er mer treffende å kalle det en ny oversettelse. Også ressursene som er lagt ned i arbeidet, kunne forsvare betegnelsen ”ny-oversettelse”. I 2005 forelå den reviderte NT-oversettelsen. Oversettelsen av GT ble påbegynt i 2004, og utgivelsen av hele Bibelen er annonsert å finne sted høsten 2011.

Norsk Bibel 1988 (NB88)

NB88

BS1978 vakte reaksjoner ikke minst i det konservative kristen-Norge. Norsk Bibel 1988 ble til som et svar på den nye oversettelsen fra Bibelselskapet. Litt forenklet kan vi si at NB88 er en lett modernisering av den gamle oversettelsen fra Bibelselskapet fra 1930. Arbeidet ble utført av teologene Arthur Berg, Carl Fredrik Wisløff fra det konservative og lavkirkelige kristen-Norge og Toralf Gilbrandt fra pinsebevegelsen. Når det gjelder tekstgrunnlaget, ligger NB88 i det store og hele på samme linje som Bibelselskapets 1930-oversettelse. Det vil si at en i hovedsak legger til grunn den teksttradisjon som man brukte på reformasjonstiden (textus receptus), men har i noen få tekster tatt hensyn til den moderne tekstforsknings innsikter. NB88 er videre en tydelig konkordant oversettelse (som 1930-oversettelsen). Utgiverne av NB88 sverger dessuten til erklærte språkkonservative idealer. Bibelspråk skal være annerledes enn dagligspråket og enhver ny oversettelse må sikre kontinuiteten med forrige generasjons bibeloversettelse og dens etablerte religiøse språkbruk, hevder de. Særlig på dette punktet var de sterkt kritiske til profilen i BS78. Sammen med det konkordante prinsippet gir dette NB88 språklig sett et gjennomgående gammelmodig (arkaiserende) preg. Dette gjelder også etter den siste revisjonen i 2007, selv om den fjernet de mest alderdommelige uttrykkene. NB88 har vært populær i de lavkirkelige organisasjonene og i mange frie menigheter, men har i de sist årene tapt posisjon i forhold til BF97.

Bibelforlaget 1997

BF97Denne siste oversettelsen av hele Bibelen til norsk er mindre inspirert av norsk bibeltradisjon enn av engelskspråklig. Fire personer står bak utgivelsen: Norvald Yri, Leif Jacobsen, Ingulf Diesen og Sigurd Grindheim. I den første tiden bar BF97 undertittelen ”Den norske King James-oversettelsen”, etter den berømte og litterært elegante engelske bibeloversettelsen fra 1611, som enkelte fundamentalistiske kristne på anglo-amerikansk mark holder for å være den fremste og mest inspirerte bibeloversettelsen. BF97 er tydelig inspirert først og fremst av den nye King James-oversettelsen som kom ut i USA i 1982 (New King James Version), en modernisering av den ærverdige, men svært gammelmodige King James Version. Som de engelske King-James-biblene, legger BF97 textus receptus helt konsekvent til grunn (Textus receptus er blitt et faguttrykk for den teksten som Erasmus av Rotterdam utformet da han på begynnelsen av 1500-tallet utga den første trykte teksten til Det nye testamentet; denne teksten ble senere lagt til grunn for praktisk talt alle vestlige bibeloversettelser frem til slutten av 1800-tallet). Som King-James-utgavene legger den også et konkordant prinsipp til grunn (det er i hvert fall utgivernes påstand). BF97 er i løpet av kort tid blitt en populær oversettelse i teologisk konservative og karismatiske miljøer i kirke-Norge. Her konkurrerer BF97 nok først og fremst med NB88, og BF97 ser nå mer og mer ut til å bli den dominerende oversettelsen i slike miljøer. En grunn er nok at Bibelforlaget har drevet en aktiv markedsføring hvor bl.a. utgivernes bibeltroskap har vært sterkt fremhevet. En annen grunn er nok at oversettelsen ikke har NB88’s språkkonservative preg, men tvert i mot tilstreber en mer moderne språkføring. Fra et faglig synspunkt er det likevel slående hvor svak og mangelfull BF97 er som oversettelse. Utgiverne hevder at et konkordant prinsipp er lagt til grunn, men oversettelsen varierer egentlig mellom det konkordante og det idiomatiske på en måte som gjør at det er vanskelig å finne noe gjennomført prinsipp. Oversettelsen inneholder videre en mengde feil i oversettelsen fra grunnspråkene til norsk. Selv om BF97 gjennomgående velger en enklere og mindre arkaisk språkform enn NB88, finner en samtidig mange eksempler på språkfeil og helt uakseptable konstruksjoner på norsk. Oversettelsen bærer dessuten preg av en eklatant mangel på stilsans. For min del betviler jeg at BF97 har den kvaliteten som må kunne kreves av en bruksbibel.

IV Vite mer?

Det er flere oversettelser på norsk av hele Bibelen eller deler av den enn de jeg har presentert her, men de som er nevnt er helt klart de mest brukte. I en artikkel i Budskap 2009. Årsskrift for Fjellhaug Misjonshøgskole(s. 32-50) har Sverre Bøe tatt for seg alle 13 (!) oversettelser av NT til bokmål som har kommet siden 2. Verdenskrig. Her finnes også eksempler på ulike oversettelser av enkeltsteder. Selv har jeg foretatt en nokså inngående analyse av BF97 som vil bli publisert i høstnummeret av fagtidsskriftet Tidsskrift for Teologi og Kirke. Sammen arbeider Sverre Bøe og jeg med en bok hvor vi vil presentere og vurdere inngående nyere norske bibeloversettelser. Boken kommer på Tapir forlag neste år, samtidig som Bibelselskapet lanserer sin reviderte bibeloversettelse (BS2011).

Relaterte artikler


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

2 tanker om “De mest brukte norske bibeloversettelsene – hva skiller dem?

  • Jan Frode Johansen

    Når det gjelder Geir Otto Holmås kommentarverket og mening om Bibelen BF97 så er det hans menig og oppfattelse. Jeg etterlyser troverdig dokumentasjon på hans påstand som lyder slik : « Oversettelsen inneholder videre en mengde feil i oversettelsen fra grunnspråkene til norsk. Selv om BF97 gjennomgående velger en enklere og mindre arkaisk språkform enn NB88, finner en samtidig mange eksempler på språkfeil og helt uakseptable konstruksjoner på norsk. Oversettelsen bærer dessuten preg av en eklatant mangel på stilsans. For min del betviler jeg at BF97 har den kvaliteten som må kunne kreves av en bruksbibel.«

    • Tor Olav Gauksås
      Tor Olav Gauksås

      Hei!

      I og med at denne teksten er skrevet i 2010 tror jeg det letteste er å ta kontakt med Geir Otto direkte hvis du ønsker svar på din kommentar.

      /Tor Olav, redaktør