Anmeldelse: Gråte min sang


Skrevet av Jane Christin Siewartz Dahl


Boktittel: Gråte min sang
Forfatter: Lars Johan Danbolt og Hans Stifoss-Hanssen
Forlag: Høyskoleforlaget

Boka Gråte min sang handler om minnegudstjenester etter store ulykker og katastrofer. Den henviser til flere store hendelser av både nasjonal og lokal art, og analyserer minnegudstjenestene rundt disse krisene. Den tar for seg ulike teoretiske tilnærminger til minnegudstjenester, som både gudstjeneste, ritual og bearbeidende handling, før den deretter går nærmere inn på de konkrete leddene i en minnegudstjeneste. Hva skal motivere en slik handling? Når og hvor skal man holde minnegudstjeneste, og hvem skal være tilstede? Hvilke bønner og salmer skal man bruke, hvilke ulike konkrete handlinger kan gjennomføres, og hvordan kan man skape en god setting for de involverte?

Boka tar også for seg utfordringer rundt blant annet maktstrukturer og livssynspluralitet, før den gir en analyse av minnegudstjenester som fenomen, og trekker fram noen hovedpunkter fra de funnene forfatterne har gjort.

Til slutt i boka finner du et appendiks med fem ulike forslag til liturgi for minnegudstjenester.

Boka retter seg mot både kirkelig ansatte og ansatte innenfor helse, politi og andre som på en eller annen måte kan komme borti dette fenomenet.

«Gråte min sang» er full av eksempler og utsagn fra folk som har vært med på de minnegudstjenestene det fokuseres på, og dette er noe av det som gjør det til en god bok. Det finnes mange teorier rundt sorg og sorgbearbeiding, men det er noe helt spesielt å få høre de etterlattes stemme, det gir oss en mulighet til å komme litt mer under huden på de som faktisk er mottakerne av våre tjenester. I tillegg er prestene som var involvert intervjuet, og kan fortelle om bakgrunnen for de valgene som ble gjort, og hvordan de følte at det fungerte. At boka i tillegg er full av eksempler på hvordan man kan gjennomføre en minnegudstjeneste, gjør den veldig konkret og lett å bruke, og ikke minst lett å tilpasse inn i den settingen en står i. Om et av forslagene ikke føles riktig i møte med en gruppe sørgende, finnes det flere andre å ta av.

Boka er lettlest, men har også en litt tyngre analysedel til sist for deg som ønsker å forstå litt mer av selve fenomenet minnegudstjeneste. Språket er godt, og historiene som formidles gir gode eksempler som utfyller det teoretiske. Alle minnegudstjenester vil være forskjellige, men «Gråte min sang» kan gi mange gode tanker og ideer til de som en gang kanskje må være med på å arrangere en større eller mindre minnegudstjeneste. Selv om bokas fokus er på store ulykker og katastrofer, tror jeg mye av det som skrives kan brukes i møte med mindre ulykker også.

«Gråte min sang» er en bok for alle de som på en eller annen måte kan bli involvert i minnegudstjenester, og som ønsker å vite litt om hva dette er, og hvordan de kan gjennomføres.

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *