http://www.flickr.com/photos/49365126@N07/

Å møte ungdommer fra hjem med alkoholproblemer


Å møte ungdommer fra hjem med alkoholproblemer

Selv om de ungdommene en møter ser lykkelige og velfungerende ut stemmer det ikke alltid med virkeligheten. Nøkterne anslag fra Folkehelseinstituttet forteller at minimum 90.000 norske barn lever med minst en forelder som misbruker alkohol. Dette er mange skjebner, og mørketallene er antagelig større. Disse barna blir eldre og går over i ungdomsårene. Selv om det ikke fins statistikk over dette er det utvilsomt tusenvis av ungdommer som hvert år er i kontakt med kristent ungdomsarbeid som kommer fra hjem med store problemer. Hvordan kan ungdomsledere møte disse ungdommene? Først litt mer om denne ungdomsgruppen.

Å vokse opp i en familie med alkoholproblemer

Både internasjonale og norske undersøkelser tyder på at barn som vokser opp med foreldre som har alkoholproblemer, har dobbelt så stor risiko for utvikling av egne problemer. Typiske konsekvenser er økt risiko for psykiske lidelser, somatiske (fysiske) plager og egne rusproblemer. Ungdommene kan ofte føle seg alene og usikker i forhold til andre mennesker. Andre typiske problemer kan være:

> At man er usikker på hvordan andre oppfatter en selv

> At man glemmer sine egne behov

> At man er for kritisk mot seg selv

> At det er vanskelig å si fra

> At livet føles komplisert

> At man har vanskelig for å utvikle nære forhold til andre

> At man ofte føler seg ensom

> At man har dårlig selvtillit

Normale reaksjoner på unormale opplevelser

Det er helt logisk at barn som lever med foreldres alkoholmisbruk, lett kan få det vanskelig som voksne. Disse barna lever i en verden der de tillegges et enormt ansvar som omsorgsgivere for sine foreldre. De skaper seg en følelse av kontroll gjennom å tilpasse egne behov til omgivelsene. Samtidig har de ingen reell makt over sine omgivelser. Mange av disse barna har på et tidspunkt forsøkt å si fra, men svært få foreldrene slutter å drikke av den grunn.

I en ”normal” og sunn familie tar foreldrene ansvar for barna sine. I en familie der en eller begge foreldre drikker for mye, handler hverdagen om skadebegrensning. Det handler om å ikke gjøre noe som gjør mamma så oppskaket at hun tyr til flasken. Det handler om å passe på at ingen ser at pappa er full igjen. Det handler om å sørge for at ingen av dem sovner i sitt eget oppkast. I et slikt klima lærer barnet at foreldrenes behov alltid kommer først. Han lærer seg å overse egne følelser og behov, og til slutt kjenner han ikke engang at de er der. Han lærer heller aldri hvordan han kan forstå sin egen kropps signaler, eller hva han skal gjøre når følelsene tar overhånd. Selvfølelsens utvikling forsinkes eller stoppes opp av foreldrenes alkoholproblem.

Når disse barna møter samfunnets krav som ungdom og unge voksne, tar de med seg opplevelsen av hjelpeløshet. I møte med nye utfordringer blir det umulig å overse egne følelser, og reaksjonen som følger blir overveldende, uforståelig og oppleves umulig å håndtere. Det er helt naturlig at dette skaper både psykiske og kroppslige problemer. Disse problemene kan følge dem gjennom livet, og blir ofte særlig tydelige i livets overgangsfaser: ungdomstid, overgangen til voksenlivet og overgangen til å selv å bli foreldre.

Å finne en vei videre

Det er helt naturlig at en oppvekst preget av rus gjør det vanskelig å finne en god vei i livet. Samtidig vet vi at det ikke er umulig. Selvfølelsen er som en muskel som kan trenes opp. Treningen foregår ved å begynne å kjenne egne etter følelser og behov, og øve på hvordan man kan håndtere dem. Med økt selvforståelse blir det lettere å forstå andre, og man kan lære seg å finne en balanse mellom det å ta hensyn til egne behov og det å ta hensyn til andre. Noen ganger er det imidlertid nødvendig med hjelp for å finne veien videre.

KOMPASSET, et gratis lavterskel terapitilbud i regi av Blå Kors, er et sted hvor det tilbys gratis individual- og gruppeterapi til unge mellom 14 og 35 år som har foreldre med alkoholproblemer. Les mer på www.kompasset.org.

Hvordan møte ungdommer fra hjem med alkoholproblemer?

Bakgrunnen til ungdommene er det som regel svært få som vet om. De vet at de har en annen type oppvekst enn ungdommer flest og har vært opptatt av andre ikke skal få innsyn i dette. Det er viktig når en hører en slik historie at du som venn/ungdomsleder/tillitsperson ikke skal ha alle svarene på problemene. La ungdommen dele sin historie, vær en god lytter! Videre er det bra å være oppriktig interessert og nysgjerrig på historien. Still gjerne spørsmål, men unngå å bli overengasjert. Det viktigste er at ungdommen får dele sin historie, vet at noen lytter på dem, prøver å forstå dem så godt de kan og er der for dem. Du er ikke der for å løse alle utfordringene selv om det er både trøst og hjelp i å snakke om problemene sine.

To ting kan man gjerne si i møtet med ungdommer fra hjem med rus. Det ene er at ungdommen faktisk ikke er alene om å være i den situasjonen han/hun er i. Som vi skrev innledningsvis er det mange unge som har en slik historie rundt i Norge. Med andre ord mange en kan snakke med som har lignende erfaringer. Og for det andre er det viktig å si at det er hjelp å få og det kan være lurt at ungdommen henvender seg til et profesjonelt tilbud. Det vil enten si å gå via fastlege og få henvisning til psykolog eller å benytte seg av lavterskeltilbud som KOMPASSET som ikke krever legehenvisning.

Taushetsplikt er også et viktig moment å huske på. Selv om ungdomsledere ikke er så bundet av taushetsplikt som f.eks. prester eller leger er det lurt å tenke at fortrolige samtaler nettopp skal være det. Likevel kan historiene fort være av en slik karakter at andre bør kobles inn. I så fall vær åpen med ungdommen om dette. Spør om det er ok at du eller dere begge tar kontakt med presten eller andre for å få hjelp.

Lykke til!

 

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.