I restaurantgata i Gamlebyen i den estiske hovudstaden Tallinn ligg den legendariske restauranten Egoist. Då restauranten vart etablert på 1990-talet, vart han rekna som den finaste og mest gastronomisk avanserte restauranten i Tallinn.
Er det noko ideal å slette seg sjølv ut, vere ego-svak og kronisk søkje skuggane? Og kan ikkje det vere resultatet av den evinnelege svartmalinga av syndaren?