Bok: Jeg tror jeg er lykkelig og Generation Happy? 4


Skrevet av Tone Stangeland Kaufman
Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert i Luthersk Kirketidende


Morten Holmqvist (red): Jeg tror jeg er lykkelig … Ung tro og hverdag, Kloster forlag, Oslo, 2007

Og

Rie Frilund Skårhøj & Søren Østergaard (red): Generation Happy? Et studie i danske teenageres hverdagsliv, værdier og livstolkning, Unitas Forlag, Fredriksberg, 2005

Det er sjelden en forskningsrapport får så mye oppmerksomhet fra media som det ungdomsundersøkelsen Jeg tror jeg er lykkelig … Ung tro og hverdag, ledet og redigert av universitetslektor ved MF, Morten Holmqvist, har fått. Etter min mening er oppmerksomheten berettiget: Dette er en viktig bok! Det er viktig å vite noe om hvordan milleniumsgenerasjonen lever sine hverdagsliv, hva som er viktig for dem og hva de tror på.

Denne studien bygger på den danske “Generation Happy? Et studie i danske teenageres hverdagsliv, værdier og livstolkning”, men ettersom LK gis ut i en norsk kontekst, kommer mitt hovedfokus til å være på den norske med sideblikk til den danske. Jeg kommer særlig til å trekke fram det som er forskjellig ved de to bøkene og argumentere for hvorfor jeg mener de begge er verdt å lese.

Den norske undersøkelsen bygger på spørreskjemaer og kvalitative intervjuer. Førstenevnte ble besvart av nærmere 1000 tenåringer i alderen 13-16 år fra Oslo, Øst- og Vest Agder, Oppland og Troms. Spørreskjemaet hadde 60 spørsmål om alt fra mobiltelefonbruk, internett og fritidssysler til deres oppfatning av Gud, tro, kropp, venner og familie. Det ble også foretatt 21 kvalitative intervjuer i de samme fylkene for å få mer nyanserte data og uttalelser. Dette er dessuten et unikt prosjekt sett fra et økumenisk perspektiv fordi 16 ulike kristne ungdomsorganisasjoner og enkeltmenigheter, fra OKS til KFUK-KFUM og fra Adventskirken til NLM, står bak undersøkelsen og sponser den økonomisk.

Boka består av tre deler. I del 1 presenteres og analyseres undersøkelsens funn. Del 2 består av fire erfaringsbaserte artikler skrevet av reflekterende praktikere innen ungdomsarbeid, tro og kirke. Del 3 er et tillegg med studieoppgaver og et mer detaljert metodekapittel. Undersøkelsens resultater summeres opp i fire hovedtrekk:

Travel aktivitetshverdag med over 40% som sier de er stresset.

Relasjonsorienterte tenåringer som er tilgjengelige 24 timer i døgnet.

Ambisiøse optimister med et lykkelig verdensbilde.

Åpne for det åndelige, men religiøs tro synes lite viktig i deres hverdag. Dette er den tolerante KRL-generasjonen med god kunnskap om Jesus, Buddha og Allah, men som synes tanken om at det bare finnes èn sannhet er svært problematisk.

Er norske (og danske) tenåringer “happy” eller “hurt”? Deres livsprosjekt er tydeligvis å fremstå som lykkelige. Over 80%  (!) oppgir at de er lykkelige, samtidig som 40% rapporterer at de er ensomme. Hvordan kan denne diskrepansen forklares? Holmqvist viser til en studie som er gjort i England (“Making Sense of Generation Y – The World View of 15-25 Year-Olds”), der verdensbildet til den såkalte generasjon Y blir beskrevet som “the happy midi narrative”, altså et lykkelig verdensbilde. I denne engelske studien påpekes det også at det kanskje ikke er rom for å dele smerte og ensomhet innenfor et slikt verdensbilde, og at det derfor er viktig å holde maska. Samtidig øker selvmordsraten blant britisk ungdom. Den amerikanske professoren Chap Clark gjennomførte på begynnelsen av 2000-tallet en etnografisk undersøkelse blant tenåringer i USA. Denne studien har fått navnet “Hurt – Inside the World of Today’s Teenagers” og viser til at ungdom lever store deler av sine liv i “the world beneath”, en verden som for det meste er skjult for oss voksne. Clarks funn er nokså forskjellige fra denne norske undersøkelsen og også fra den britiske og den danske “Generation Happy”, som Holmqvists studie er bygget på. Handler det om at ulik metodikk får frem ulike dybdenivåer og ulike resultat? Holmqvist drøfter dette helt kort mot slutten av kapitlet som omhandler hvorvidt ungdom er lykkelige eller ikke. Det kunne vært spennende med flere og mer utfyllende slike drøftinger i boka.

De fire artiklene i del 2 peker på noen av de utfordringer undersøkelsens resultater gir til et kristent ungdomsarbeid. De tre første artiklene er praksisnære og skrevet med et tydelig ståsted i et kristent ungdomsarbeid. Den siste drøfter i større grad undersøkelsens resultater. Det er spennende å lytte til viktige stemmer som har lang erfaring fra kristent ungdomsarbeid. Jeg lot meg utfordre av artiklene og fant særlig Jorund Andersens oppfordring til alle som jobber med ungdom om å tåle avvisning treffende og betimelig. Likeens Maria Bjørdals bruk av Baumans skjelning mellom “peg communities” og “ethical communities” for å få fram at ungdom søker reelle fellesskap og ikke fellesskap som utelukkende oppleves som abstrakte størrelser (uansett hvor teologisk korrekte de måtte være!).

Målgruppa for undersøkelsen er ungdomsarbeidere, altså fortrinnsvis praktikere. Man har derfor bevisst unngått et for akademisk og avansert språk. Dette synes jeg både Holmqvist og de andre skribentene har lyktes godt med. Henvisninger til relevant faglitteratur er likevel å finne. Jeg savner en mer inngående fortolkning og drøfting av undersøkelsens resultater, og dette er bokas største svakhet, slik jeg ser det. De fire artiklene i del 2 blir mer et praktisk utblikk enn en faglig drøfting. Til det kan vi imidlertid få innspill fra den andre siden av Skagerak.

Den danske undersøkelsen “Generation Happy” er redigert av forsknigsmedarbeider Rie Frilund Skårhøj og forskningsleder Søren Østergaard, som begge er tilknyttet, CUR, Center for Ungdomsstudier og Religionspædagogik. I motsetning til den norske, har denne flere samfunnsfaglige artikler som drøfter viktige funn. Etter mitt syn, er dette en styrke. De danske redaktørene har riktignok et klarere sikte om å nå både fagpersoner og praktikere, men jeg tror alle som jobber praktisk med ungdom både i og utenfor en kirkelig kontekst, vil ha nytte av å lese gode artikler som “Unge – en konstruksjon med en lang historie”, “Fellesskabsformer i en ny verden”, “Teenagere og forbrug”, “Medieret ungdom” og “Køn, krop og korte bluser”. Disse bidragene, skrevet av danske ungdomsforskere, knytter undersøkelsens resultater til relevant teori om kjønn, forbruk, medievaner osv og evner å skape utvidet forståelse for ungdommers livsverden. Jeg lærte mye! Fordi denne delen er så pass forskjellig fra den norske boka, vil jeg anbefale å lese begge. Disse danske artiklene kan også sees på som kommentarer til og drøfting av viktige temaer fra den norske undersøkelsen, og de to bøkene kan gjerne leses sammen.

De to undersøkelsene og forskningsrapport-delene av bøkene er bygget opp under samme lest – den norske er da også inspirert av den danske og veiledet av Østergaard. Jeg kommer ikke til å sammenligne resultater her, men hovedtendensene stemmer i stor grad overens. Det kristne perspektivet er mindre tydelig i den danske selv om også det danske prosjektet er sponset av en rekke kristne ungdomsorganisasjoner. Danskene skal også i særlig grad roses for å ha hentet fram dyktige kvinnelige skribenter og for å ha en redaktør av hvert kjønn. Også den norske evner imidlertid å få fram en balanse av kvinnelige og mannlige bidragsytere i og med at tre av fire artikkelforfattere er kvinner.

I den norske boka finnes det dessuten et studieopplegg til den norske utgaven laget av førsteamanuensis i religionspedagogikk Heid-Leganger Krogstad ved MF. Studieoppgavene varierer fra å være refleksjonsspørsmål for den enkelte ungdomsleder til å være mer praktiske oppgaver som man kan drøfte og løse sammen med ungdommene. Jeg tror disse bidrar til å skape ytterligere refleksjon hos den enkelte leser og utfordrer til å omsette undersøkelsens innsikter i praksis.

Slik jeg vurderer det, har begge bøkene en egnet ungdommelig layout. Den norske har bilder av ungdom som illustrasjon mellom hver hoveddel og rød farge på enkelte statistiske figurer. Den danske er litt “gråere” men trendy nok med mobiltelefon både på forsiden og – originalt nok – rundt hvert sidetall.

Den norske boka er et “must” for alle som jobber med ungdom i en eller annen sammenheng. “En gavepakning”, som Knut Tveitereid uttrykker det i sin anbefaling av boka. Jeg vil si at det samme også gjelder den danske, og til sammen er de en viktig studie i hverdagen til  skandinavisk ungdom anno 2005 og 2007. Les begge og la deg overraske over hvor mye du lærer!

Relaterte artikler

  • Ingen relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

4 tanker om “Bok: Jeg tror jeg er lykkelig og Generation Happy?