Undervisningstips: Labyrinttro


Skrevet av Christen Christensen


Utgangspunktet var å fortelle dem noe om tro. Så det første jeg gjorde var å reflektere litt rundt dette. Hva er tro? Hvordan tror man? Hvem kan tro? Er tro en endestasjon eller en vei? Hva nærer troen? Men hvordan formidle noe av dette? På sidene her finnes det en introduksjon til bruk av labyrinter i ungdomsarbeid, og jeg bestemte meg for å bruke bildet av troen som en vei, en prosess. Å bygge en labyrint ville kunne illustrere dette på en god måte!

Jeg ønsket også å formidle hva det er som nærer troen vår? Det er bønn, nattverd, dåp, fellesskap og bibel. Det er i disse praksisene vi møter Gud, og det er på disse stedene at troen får liv, fornyelse og bekreftelse. Disse praksisene som har vært grunnpilarene for kristendommen siden Jesus selv gikk på jorden som menneske, de er de viktigste redskapene for troen. Dette ønsket jeg å formidle. Men hvordan knytte en labyrint sammen med bønn, nattverd, dåp, fellesskap og bibel?

Jeg gjorde omtrent noe slikt:

Jeg hadde begynt på en labyrint, bestående av tau og teip. Og konfirmantene fikk være med å fullføre labyrinten. Inne i labyrinten lot jeg konfirmantene plassere hvor de ville; en bolle med vann, et lys, nattverdskalken og brødet, en papp kopp med vann og en strikk med fire tråer i, og noen bibler.

En frivillig konfirmant fikk lov til å gå labyrinten, og når han/hun støtte på noen av gjenstandene så forklarte jeg litt om hver av delene, eller gjorde aktiviteten som hørte til. Disse fem gjenstandene var hjelpemidler som skulle illustrere disse praksisene, lyset representerte bønnen, nattverdskalken og brødet nattverden, biblene representerte bibelen, vannbollen representerte dåpen, og pappkoppen med vann og strikken med fire tråer i representerte fellesskapet. Koppen med vann ble plassert på en åpen plass, og fire frivillige konfirmanter sto med ryggen til koppen, og holdt i hver sin trå som var festet til strikken. En femte konfirmant fikk i oppgave å rettlede de andre slik at strikken tilslutt skulle lukket seg rundt koppen, og de kunne løfte den opp i fellesskap, uten å søle ut vannet. Denne aktiviteten brukte jeg som et bilde på fellesskapet, og at vi trenger hverandre for å kunne tro og leve som kristne.

I forkant holdt jeg en liten introduksjon om troen som en prosess eller en vei, hvor vi som i labyrinten noen ganger føler oss nærme sentrum eller Gud, og andre ganger langt unna. Alle veier svinger, iblant er det tungt å gå, andre ganger lett. Alle veier har bratte bakker, og brå svinger. Allikevel går vi eller kjører vi på de veiene, fordi vi vet – tror – at de tar oss til et mål, til det vi søker. De første kristne ble ofte omtalt som dem som fulgte Veien – I Apg. Dette brukte jeg som et lite poeng under introduksjonen. Å tro, ha en tro – er å være underveis, på en vei. Man har ikke alle svarene, men man dykker dypere i spørsmålet om hvem Gud er. Man beveger seg hele tiden rundt sentrum, søker innover, trekker seg unna – slik troen og tvilen og livet er.

I etterkant, da konfirmanten var ferdig med å gå labyrinten, og jeg hadde sagt litt om hvorfor disse fem gjenstandene betydde noe for det å tro, så hadde jeg en kort avslutning. Hvor jeg sa at troen også er en gave, gitt oss gratis – vi trenger bare å si ja takk. Det er ikke våre gjerninger eller våre kunnskaper som gjør oss kristne, eller fortjente til Guds nåde – for troens gave i Jesus Kristus er gitt gratis.

Labyrinten laget jeg etter dette mønsteret. Til å lage labyrinten brukte jeg bare en sterk rød tråd og sølvteip. Jeg ryddet god gulvplass, slik at konfirmantene kunne sitte i ring rundt og følge med.

Dette er et tips til hvordan man kan, i hvert fall litt på vei, snakke om tro og bønn, bibel, nattverd, dåp og fellesskap på litt mer visuell og fengende måte. Min erfaring var at de stort sett hang med, og at det var noe fysisk som representerte det jeg snakket om; eks. en bolle med vann, gjorde det nok enklere å få med seg hva jeg prøvde å formilde. Det samme gjorde labyrinten selv, som representerte bildet på troen som en vei eller prosess.

Det er verdt et forsøk, men øv gjerne litt på å bygge labyrinten først – slik at det ikke klusser seg til midt i undervisningen.

I tillegg hva jeg har beskrevet her, hadde jeg også noen gruppeoppgaver som knyttet seg til tro for å fylle ut halvannen time. Der fikk de lese noen tekster fra NT som handlet om tro, og snakket litt om det i grupper ut fra noen spørsmål jeg hadde gjort klart på forhånd. Med hjelp fra flinke miniledere gikk dette bra, selv om det kan være en utfordring å få praten i gang!

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *