Andakt uten sammenheng? 1


Skrevet av Christen Christensen


Andaktsprosjekt

Tredje semester på teologistudiet på MF, hvor jeg studerer, hadde jeg et praktisk-teologisk fag, hvor et av delemnene var forkynnelse for ungdom. Foreleseren tok opp noen elementer han mente burde være med i en andakt:

Historier (beste måten å transportere informasjon på)
Bilder (beste måten å lagre informasjon på)
MIT (most important thing – en hovedsetning som sier det du skal si)
Kultursans/Kontekst (lytte, lukte, se)
Kok – (Alt bør ikke komme i rekkefølge, kok det sammen)

Sitt siste punkt understøttet han med å vise til ungdom i dag som en ”internettgenerasjon”. Med dette mente han at hvis du f. eks gav en skoleklasse i oppgave om å skrive om Martin Luther, så ville de alle bevege seg mellom hundrevis av ulike kilder på internett og på biblioteker; i motsetning til for 15 år siden da alle gikk på biblioteket eller til læreboken. Poenget her er at ungdommer i dag på samler informasjon fra ulike kilder, men ender opp med et relativt likt resultat, selv om de leser alt uten en nøye sammenheng, en tydelig rød tråd. Personlig er jeg en stor tilhenger av den røde tråden. Men jeg valgte allikevel å la tilfeldighetene råde i en andakt jeg skulle ha om Gud. Jeg bestemte meg for å ta undervisningen bokstavlig!

Min MIT var: Gud er skaper, frelser og nærværende – treenig. Det var disse tre sidene ved Gud jeg ville fokusere på. Henholdsvis med fokus på Gud som skaper, Jesus som frelser, og Ånden som nærværende, samt ville jeg si noe om treenighetens mysterium.

På små lapper skrev jeg ned: historie 1, og historie 2. Videre lagde jeg en lapp hvor det sto skrevet: bilde. Så tok jeg en lapp og skrev MIT på. Jeg la lappene i en kurv, og lot den gå mellom de som lyttet på meg, vi var ikke flere enn kanskje 10 -15 stykker. Tilfeldig trakk de opp en lapp av kurven når jeg ba dem om det, og så snakket jeg om det jeg hadde forberedt på forhånd til den lappen. Eksempelvis leste jeg en historie når en av historielappene kom, og viste/brukte et bilde når bildelappen kom. Alt i tilknytning til the most important thing. Slik kom de ulike delene av andakten på tilfeldig tidspunkt. Det hører med at jeg i kurven også hadde lagt flere lapper som mer fungerte som overskrifter på de temaene jeg skulle snakke om. Blant annet var det bibelvers om Gud som skaper, Gud som frelser og Gud som nærværende. Disse leste jeg opp i en form av Lectio Divina, med musikk og gjentakelse. Og jeg hadde en lapp hvor det sto: Treenigheten. Til den hadde jeg forberedt noe å si om hva treenigheten er.

Slik kom bibellesing, bilder, historier, litt lære om treenigheten og MIT på helt tilfeldig tidspunkt og om hverandre, hvor ungdommene trakk tema for hva jeg snakket om eller gjorde.

Refleksjoner til opplevelsen

På denne måten fikk jeg virkelig brutt opp fra en tradisjonell måte å holde andakt på, hvor den røde tråden ofte er veiviser. Og sant og si fungerte det relativt godt, men det kan ha med mange faktorer å gjør:

1.Vi var ikke mange. Det ble en personlig setting.
2.Det var variasjon i hva som ble gjort og sagt.
3.Det varte ikke for lenge, og var et ganske ”enkelt” budskap (MIT).

En forutsetning for at noe slik skal fungere tror jeg er litt knyttet til disse tre punktene, spesielt det første. Og blir det heller ingen variasjon i hva som skjer etter de har trukket et par lapper, og de gjennomskuer at det gjentar seg; kan det kanskje fort bli kjedelig og tamt – og en mer tradisjonell andaktsform ville kanskje ha lønnet seg i stedet. Derimot tror jeg de ble litt overrasket når det som skjedde varierte, og jeg tror de fikk med seg hva som var the most important thing i andakten.

Uansett tror jeg dette kan være et friskt pust for ungdommene, samt et artig prosjekt som kan bidra til nytenking innenfor forkynnelse til ungdom. Jeg tror nok ikke dette er et konsept å bruke i eksempelvis en gudstjenestesammenheng, i så fall må det tilpasses en del. Jeg tror heller ikke at alle temaer bør snakkes om i en slik form; eksempelvis temaer som er tunge og hvor det er viktig at ting blir sagt i rekkefølge, og med en naturlig progresjon. Her vet man selv best å vurdere, men dette kan kanskje være et tips til å tenke litt nytt i forbindelse med forkynnelse!

Relaterte artikler


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Én tanke om “Andakt uten sammenheng?