Er det noko ideal å slette seg sjølv ut, vere ego-svak og kronisk søkje skuggane? Og kan ikkje det vere resultatet av den evinnelege svartmalinga av syndaren?
postmoderne
Antologien med den heller paradoksale, og kanskje intendert postmoderne tittelen, Vegar i Vegløysa, er i så måte herleg motstraums, og gjer eit realt forsøk på å ”snakka opp” det postmoderne som analysegrep i høve til tematikken ungdom, identitet og livsynssdanning.