http://www.flickr.com/photos/rahul3/2245306787/

Hvem hører vi til? 3


Skrevet av Maria Bjørdal


Jeg må innrømme at dette er en uferdig brannfakkel. Men jeg tror det er viktig at vi ungdomsarbeidere er drevet av lojalitet til Jesus og ikke til system eller organisasjon. Organisasjoner og kirker søker lojale medarbeidere. Engasjement for sammenhengen man gjør tjeneste i, trengs for å få schwung og kraft i arbeidet. Hva gjør vi når det blir en motsetningsforhold mellom å tjene Gud og å tjene systemet som er ment å tjene den samme Gud?

Temaet kommer stadig kommer tilbake til meg, i mitt personlige liv, i livet som misjonær eller som ungdomsarbeider. Hvem tjener jeg? Hvem hører jeg til? Hvor er identiteten min? I teologi om ungdomsarbeid har mange trukket frem viktigheten av belonging eller tilhørighet for ungdom. Selv om spørsmål om identitet og tilhørighet er intensifiert i tenårene, bærer vi de nok med oss resten av livet. Kanskje spesielt som ungdomsarbeidere. Vi bygger organisasjoner, vi er kirke og vi driver ungdomsaktiviteter. Organisasjonene og arbeidene våre har blitt født av drømmer om å gjøre noe for å knytte tenåringer til Jesus. Men jeg kjenner at det er lett å bli en tjener for systemet og organisasjon, å legge identiteten min i suksess eller tap. Den sanne tilhørigheten til Jesus glipper. Arbeidet og drømmene kan bli tunge å bære, eller jeg kan bli høy på meg selv og arbeidet vi får til.

I Lystra helbredet Paulus en lam man. Det kan vi lese om i apostlenes gjerninger kap 14. Folket ble elleville og tilber Paulus og Barnabas.  Men de to stopper folket og svarer at de er alminnelige mennesker, akkurat som de andre. Og at den de forkynner er ”den levende Gud, han som skapte himmel og jord og havet og alt som er i dem”.

Det er naturlig og nødvendig at vi bygger fellesskap, arbeid, menighet og organisasjoner. Men det som er mest nødvendig er at vi i dette minner hverandre på vår dypeste og sanneste tilhørighet. Ordene i Jes 43:1 minner meg ofte om det.

”Og nå, så sier Herren,
han som skapte deg, Jakob,
og formet deg, Israel:
Frykt ikke, jeg har løst deg ut;
jeg har kalt deg ved navn, du er min.”

Jeg er Gud sin. Arbeidet vi driver er Gud sitt. Ungdommene vi jobber med er Gud sine. Kan vi bygge denne sannheten inn i systemene vi jobber for? Kan vi bygge organisasjoner og menigheter som alltid vender tilbake til denne tilhørigheten? Selv når det er viktig å bygge organisasjonsidentitet og skaffe inntekter og frivillige?

Foto: http://www.flickr.com/photos/rahul3/2245306787/

Relaterte artikler


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

3 tanker om “Hvem hører vi til?

  • Kristian Nesbu Vatne

    Interessante tanker! Virker som om det for mange er veldig viktig å bygge organisasjonskultur og profilere seg «riktig». De fleste ungdomsarbeid og organisasjoner har kastet seg på profileringsbølgen med alt fra klær til fotballkort. Jeg syns det kan bli litt heftig og det er et veldig materalistisk fokus. Det passer kanskje inn i vår tid? Men skal ikke vi være en motkultur?

  • Kirsten

    Jeg tror du er borti noe viktig her, Maria. Som du sier, mange er opptatt av å skape tilhørighet til arbeidet (både for ungdommene og for ungdomsarbeiderne). Og denne streben etter at folk skal høre til kan ha gjort menigheter og organisasjoner litt blinde for den opprinnelige hensikten og målet med arbeidet; å vise unge hvem Jesus er. Å gi de unge muligheten til å bli kjent med Gud og ankre sin identitet i Han. En påminnelse om dette tror jeg alle og enhver kan ha godt av.

    Til kristianv:
    Skal kristent ungdomsarbeid være en motkultur? Kan ikke det kristne ungdomsarbeidet være i populærkulturen og fremdeles sette fokus på Jesus? Hvis man tenker på populærkulturen som en materialistisk, konkurransepreget og lite oppbyggende kultur, var det ikke nettopp i slike kretser Jesus vandret og vanket i for 2000-og-noen-år-siden?

  • Kristian Nesbu Vatne

    Svar til Kirsten.

    Jeg er også med på at kristne ungdomsarbeid skal være en del av populær kulturen, som Jesus var det da han var her på jorda. Men skal vi ikke være kritisk til den? Skal vi svelge alt den presenterer for oss? Skal vi kaste oss ut i den uten å reflekter over hva det er vi gjør?

    Hva gjorde Jesus? Han hang med arbeiderne, tollerne, synderne og de prostituerte. Han kritiserte de religiøse lederne i samfunnet, han oppfordret folk til å gi bort det de hadde hvis noen spurte, han ba disiplene om å «reise lett», han sa at det er like lett for en rik å komme inn i Guds Rike som det er for en kamel å komme gjennom et nåløye, han kastet salgsfolk ut i fra tempelplassen + mye mer som utfordrer oss i dag.

    Det er mye flott og fint med vår kultur (hvis vi kan snakke om en kultur) men jeg tror vi kristne også må være kritiske røster i denne kulturen. Jeg tror ungdom setter pris på engasjerte kristne som står opp og sier i fra og stiller spørsmål ved gitte selvfølgeligheter. Miljøsaken er f.eks et område.

    Jeg syns dette er et vanskelig tema men jeg syns vi bør tenke over vårt personlige og ungdomsarbeidet forbruk. Jeg har ikke kommet så langt på dette området, men jeg jobber med meg selv. Og da jeg var leder for et ungdomsarbeid for et par årsiden var vi veldig opptatt av å ha kule og hippe merchs med logoen vår på.

    Jeg syns dette også vises i den populariteten bevegelsen Korsvei har fått. De ønsker å ha et sterkt fokus på å leve enklere og jobbe for en rettferdig verden.