ressurser

Skrevet av Arnt Johan Vistnes, sokneprest i Skåre menighet «Så du er prest..? Har du eit kall då eller?» Eg blir alltid litt satt ut av det spørsmålet, for då føler eg at eg må rettferdigjera at eg er prest med ei sterk historie om at eg følte meg kalla av Gud. Den historia er liksom ikkje der. Tenk på Jesaia for eksempel: I Jesaia 6, i Det gamle testamentet, kan me lese om når han vart kalla til å bli profet. Han tok ein tur i templet og så såg han Herren sitja på ei høg trone, det var englar og serafar, det var røyk og det rista i dørboltane når Herren sjølv ropte: «Kven skal eg senda og kven vil gå for oss?» «Eg! Send meg!», svara Jesaia då. Det hadde jo vært kjekt å kunne fortelja noko liknande når folk spør meg om eg har eit kall. Men må det vera så dramatisk? Når eg har fått tenkt meg litt om så handlar mitt kall om at forskjellige folk sa til meg at eg burde tenka på å bli prest. Det kan me kalla eit ytre kall. Og så, etter først å ha avvist tanken, så kunne […]

EG, SEND MEG!

Konflikten i Midt-Østen handler for det første om land, for det andre om demografi, og for det tredje om religion. Dersom konflikten primært forstås å handle om religion, vil det bli en jødisk-muslimsk konflikt, og det vil ingen, minst av alt de 150.000 kristne i Israel, Vestbredden og Gaza, tjene på.

Midt-Østen – hvorfor er det konflikt og kan den løses?

Det kan være vanskelig å se lenger enn fasadene på leir, men denne teksten er ment som en påminner om at vi som ledere og venner kan huske på hvem som er våre neste når vi er på festival i sommer.

Alle følelser er sterkere på leir

Det er utfordrende å stille et godt hvorfor-spørsmål. Hvorfor-spørsmål kan lett oppfattes som en anklage. Men det kan også oppfattes som et uttrykk for oppriktig nysgjerrighet. Som regel noe imellom. Hvordan et hvorfor-spørsmål stilles gir i hvert fall svært ulike innganger til en samtale.

Religionsdialog, konfesjonsdialog – men aller mest dialog

Hei
Det er på tide at kirka blir "fremoverlent og offensiv" på sosiale medier, rett og slett fordi det er der ungdommen henger. Det er ikke nødvendig å sparke inn dører en gang, for døra er allerede åpen. Alt vi trenger er å gå inn og være til stede - men vi må finne ut hvordan vi skal være til stede.

Ungdommen er på internett – hvor er vi?