I want to thank you for the contribution.

1. Menighetsbarn er lettere å rekruttere inn i ungdomsarbeidet, ofte har de søsken, venner eller andre de kjenner godt som har gått der før de. I det ungdomsarbeidet jeg vokste opp i har man nå barnebarn av de som startet det.

2. Menighetsbarn bringer ofte med seg ressurser gjennom foreldre som stiller opp med kjøring, kaker, penger, tid og ikke minst interesse. Dermed blir det lettere å arrangere turer og andre arrangementer, samtidig som ungdommene blir oppfordret hjemmefra til å delta.

3. Menighetsbarn blir oftere ledere, men ikke fordi de nødvendigvis er bedre til det enn andre som har en annen familiebakgrunn. Jeg tror det handler om at de allerede er kjente for voksenledere og andre i ungdomsarbeidet, dermed er de lettere å spørre. Dessuten så tror at de har større motivasjon for å bidra i utgangspunktet (jeg etterfulgte mine to eldre brødre som styremedlem i ungdomsarbeidet mitt) og mer oppbakking fra foreldre.