Andakt: Langfredag 2


Skrevet av Brage Molteberg Midtsund


Husk på meg!

Det er langfredag. Jesus henger på korset. Han er 33 år og har virket på jorden i tre år. Og han har fått en mengde følgere. Tolv disipler i den nærmeste kretsen, og mange flere som har fulgt ham rundt om kring. Jesus har fortalt at han er Guds sønn. Men ikke alle tror på ham.

På hver sin side av Jesus henger to forbrytere. I en av verdenshistoriens viktigste begivenheter(kun oppstandelen er vel større?) får vi følgende samtale:

En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: «Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!» Men den andre irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.» Så sa han: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.» 

Den andre forbryteren blir ofte kalt røveren på korset.Vi vet ikke mye om røveren på korset. Han er tydeligvis forbryter og han angrer: «vi får bare igjen for det vi har gjort». Men han rekker ikke å gjøre opp for seg, han rekker kun å bekjenne sin tro på at Jesus skal til sitt rike. Han ber ikke en gang om tilgivelse for de dumme tingene han har gjort. Likevel får han tydelig svar fra Jesus: «I dag skal du være med meg i paradis».

Jeg synes samtalen mellom røveren og Jesus er helt fantastisk. Jesus er klar til å ofre sitt liv for oss. Korsfestelsen er i ferd med å nå sitt klimaks, med Jesu død. Og der henger en enkel røver og ber Jesus om å huske på ham. Jesus svarer med umiddelbar tilgivelse. Der har du nåden.

Røveren, som levde og døde som forbryter, fikk bli med inn i Guds rike. Han trengte ikke gjøre opp for seg, kun bekjenne sin tro med noen enkle ord. På en måte er vi alle røvere: vi er mangelfulle, langt fra perfekte. Men på langfredag kan vi minne oss selv på at Jesus, i det han snakker med røveren på korset, er på vei inn i døden. Og han skal stå opp igjen på den tredje dagen. For at vi skal få komme inn i Guds rike.

På langfredag ber jeg alltid en enkel bønn: «Kjære Jesus: Husk på meg!

Relaterte artikler


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

2 tanker om “Andakt: Langfredag

  • Torstein Kristensen

    Hvorfor forteller både Matteus og Lukas at BEGGE røverne hånte Jesus ,mens Lukas forteller noe helt annet. Johannes sier kun at han ble korsfestet sammen med to andre ,en på hver side , Hvem av evangelistene forteller sannheten, og hvem lyver? Hvorfor blir aldri denne uoverensstemmelsen problematisert ? Er det ikke merkelig at en av de viktigste dagene i kristendommens historie ikke ka fortelles likt av alle fire evangelistene .

    • Tor Olav Gauksås

      Hei, Torstein, og takk for spørsmål! Jeg kan ikke svare på vegne av Brage som har skrevet andakten, så jeg får svare i kraft av å være meg selv.

      Jeg tror ikke begge historiene er historisk korrekte, men at begge historiene kan si noe sant om hvem Jesus var/er. Å være klar over at det fortelles (delvis) ulike historier i de ulike evangeliene gjør noe med hvordan jeg tilnærmer meg tekstene: Hva slags «sannhet» er det teksten ønsker å uttrykke? Må jeg velge? Når jeg leser disse bibeltekstene så sier jeg «ja takk, begge deler»: 1) Jesus ble avvist og hånet, selv av dem han ønsket å være sammen med; og 2) det er tilgivelse også for dem som har gjort store feil.

      Samtidig er det viktig å være klar over at forfatteren av Lukas-evangeliet kjenner til Markus-evangeliet, så det er et bevisst brudd av forfatteren. Det er ikke fire forfattere som forsøker å fortelle den samme historien.

      Når det gjelder at disse overstemmelsene ikke problematiseres vil jeg innvende at det er litt avhengig av hvilke sammenhenger man har vært i. Jeg synes det er viktig å problematisere motsetningene for å kunne ha en best mulig tilnærming til tekstene i sin helhet (hva var for eksempel Jesus sine siste ord?), og jeg problematiserer slike tekster rimelig ofte. Samtidig har jeg forståelse for dem som prioriterer andre aspekter ved teksten(e), selv om jeg er enig i ditt premiss om at det burde prioriteres oftere.

      /Tor Olav, redaktør