Skrevet av Sjur E. Isaksen, lærer i sjelesorg ved Det teologiske Menighetsfakultet
Kristent ungdomsarbeid legger til rette for en rekke ulike arenaer å møtes på. Noen av disse arenaene åpner på en særlig måte for fortrolighet og samtale. Derfor har det betydning at ledere i ungdomsarbeid har en viss kompetanse på det å ivareta slike fortrolige situasjoner. Når kirkelig ansatte lærer om dette kalles det gjerne for sjelesorg. Hva kjennetegner en trygg og god samtalepartner eller sjelesørger? Nedenfor har jeg skissert noen egenskaper eller ferdigheter det går an å strekke seg mot.
En trofast medvandrer
Vennskap rangeres som en av de mest avgjørende verdiene i ungdoms liv. Men vennskap er også sårbart og mange ungdommer har gjort dype erfaringer av å bli sviktet eller avvist. En sjelesørger er ikke det samme som en venn. Likevel kan en ungdomsleder tilby en relasjon som er preget av trofasthet og som man ikke behøver å kjempe for å gjøre seg fortjent til. Å være medvandrer betyr at du følger et annet menneske et stykke av livsveien og gir den andre muligheten til å erfare trygghet og varighet i en relasjon. På denne måten øver man på å få tillitt til andre og dermed også tillitt til Gud.
En stabil «container»
Når noe som er vanskelig skal deles, kan man bli i tvil om den andre vil tåle å høre det. Mange ungdommer lever med en sterk sensur på hva som går an å fortelle til et annet menneske. Det samme gjelder hvilke følelser det er tillatt å vise, ikke minst i miljøer som er preget av mye lovsang og trosglede. En god samtalepartner vil kunne ta imot både vanskelige fortellinger og vanskelige følelser, uten å bli forskrekket eller satt ut. Det å romme et annet menneskes sterke følelser og fortellinger, kalles i fagspråket for å være en «container». Blir man tålt av et medmenneske, er det også lettere å tro at man er tålt av Gud.
En interessert tolkningspartner
Noen ganger trenger vi et annet menneskes blikk på og refleksjon over det vi selv opplever. Det kan godt hende at ungdom synes de får mer enn nok av gode og velmente råd, både fra foreldre, lærere og venner. Men det å ha en sjelesørger som tolkningspartner, handler ikke så mye om rådgivning. Det er mer som en samtale der man prøver å forstå og bli klar over hvordan og hvorfor ting er som de er, uten et sterkt krav om å løse problemer. Ofte vil en sjelesørger bidra med andre perspektiver som kan være nyttige, særlig hvis man har kjørt seg fast i én bestemt måte å tenke eller tro på.
En rettferdig aktør
Vanligvis har ikke en sjelesørger eller samtalepartner ansvaret for å handle på vegne av den man snakker med. Tvert i mot er det et godt ideal at ungdommen selv må ta sine valg og eie ansvaret for disse. Men noen ganger kan det behøves handling som svar på betroelser, særlig der det er liv og helse som står på spill. Kirken og ungdomsorganisasjonene har retningslinjer for hva ledere skal gjøre hvis de får innsikt i overgrep eller trusler som ungdom har blitt utsatt for. Det er viktig å avklare hvilke forpliktelser man har som leder i ungdomsarbeidet, både med tanke på taushetsplikt og avvergeplikt. Det beste er alltid å arbeide for at den som er utsatt gir samtykke til at viktige bekymringer kan bringes videre, slik at man får den hjelp man trenger.