"Klart vi kan forandre verden" Eit forsvarsskrift for ironien.
I en av julesangene på Kronprinsparets Fonds nye julecd, synger Thomas Dybdahl: «du er et barn som ligger på et steingulv, du fryser om vi ikke griper inn». Dette er også julens budskap, at inkarnasjonen gjør Gud berørt av verden, at han tar del i menneskenes lidelse og glede. Det er ikke noe rosa over...
Eg er avhaldsmann. Det fører til at eg ofte får eit forklaringsproblem i festleg lag: ”- Ok, du drikk ikkje alkohol? Kvifor det? Ikkje fordi du er kristen vel?”
Ofte er det ikke alkoholen de snakker om, den er bare et selvfølgelig bakgrunnsteppe, det er ofte drama som utspiller seg rundt eller i etterkant av festene de deler.
Eit velfundert syn på rus og ruskultur høyrer med til ungdomsteologien. Det må plasserast i brytinga mellom kunnskap og teologisk perspektiv. Elles ville den vere taus om eit markert trekk ved dagens ungdomskultur, og dermed den livsverda ungdommen er i.
Hvordan bygger man opp et kristent ungdomsarbeid fra bunnen av, for eksempel i menigheter hvor det er en stund siden noen har drevet med slikt? Jo, ungdomsarbeid begynner med babysang.
Korleis skal vi forkynna om synd til ungdom i dag?
Å ha nådd ein viss alder gir både eit handicap og eit forsprang. I forhold til dagens virtuelle arena vil ein sterkt middelaldrande vere innvandrar i forhold til ein ungdom, som er innfødd på verdsveven.
Hva gjør vi når det blir en motsetningsforhold mellom å tjene Gud og å tjene systemet som er ment å tjene den samme Gud?
”Vi må finne ut hva ungdommene trenger og har lyst til” – jeg tror ikke jeg vet om mange andre setninger som skaper mer glede eller mer uro i meg når det kommer til kristent ungdomsarbeid.
Siste kommentarer