andakt


1
Når bussene hadde kjørt besvimte den ene afghanske gutten som sto der sammen med oss. Først sto han og ropte noe som ble mer og mer utydelig i megafonen mens noen prøvde å holde ham på beina. Så ble han borte. Han vet nemlig noe om hva som venter ungdommene i den andre enden.

Svovelandakt om flyktninger




Skrevet av Katja Marita Aske Eidesen, prestestudent Det er juleaften. Kirken er full av mennesker i penklær, og de er klare for å feire jul. Blant dem sitter det ei lita jente mellom foreldrene sine. Den lille jenta titter rundt, og forstår ikke hvorfor vi sitter der. Hun forstår ikke hvorfor vi plutselig skal stå, og hun ser på folk bevege munnen. Jenta ser på et lite ark med tekst, men aner ikke hvor i teksten resten av folkene lesere fra. Den lille jenta forstår nemlig ikke at folk lytter til Guds ord og synger salmer. For den lille jenta er døv. Og den lille jenta var meg. Konfirmasjontiden kom og jeg valgte kirken uten å ha tro. Mine venner valgte kirkelig konfirmasjon og jeg fulgte etter. Jeg kom inn til Døvekirken for der var det undervisning på mitt morsmål: tegnspråk. Det var en ny verden som åpnet seg for meg. Jeg kunne forstå Guds ord. Jeg kunne forstå hvorfor mennesker drar på gudstjenste på juleaften. Gjennom å få Guds ord gjennom tegnspråk ble jeg ikke satt utenfor. Jeg ble inkludert. Men det er kun når jeg har tilgang til tegnspråk at kan jeg være en som er innafor, en […]

Svovelandakt om utenforskap




Gina Gylver har skrevet om sitt klimaengasjement: "For meg, er det å være klimaengasjert å ta tro på alvor. For ord er ingenting så lenge de ikke resulterer i handling, og vi kan lese så mange andakter og bibelvers vi vil, men tro i praksis vil alltid være å handle. Handle medmenneskelig, handle rettferdig, handle uselvisk."

Svovelandakt om klima – tro får konsekvenser





Skrevet av Nils Terje Andersen, sogneprest i Vågsbygd kirke. Prekenen ble holdt på en kveldsmesse i Vågsbygd på høsten Så sa han: «Hva er Guds rike likt? Hva skal jeg sammenligne det med? Det er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde rede i grenene på det.» Igjen sa han: «Hva skal jeg sammenligne Guds rike med? Det er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.» Lukas 13,18-21   Gjennom hele det gamle testamentet finnes det et ganske talende symbol på synd, moralsk forfall og ondskap, og det er surdeigen. Du ser det i det nye testamentet også med f.eks ord som dette: Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig av ondskap og synd, men med renhetens og sannhetens usyrede brød. 1 Kor 5,8 Jødene feiret, og feirer fortsatt, de usyrede brøds høytid. Til minne om utferden av egypt, da de bakte usyret brød. Altså brød uten surdeig eller gjær. Hjemme hos oss pleier vi å feire jødisk påskemåltid hvert år. Og i år hadde vi med en […]

Preken om surdeigen