Er det ikke noe alvorlig feil!?

Sarah spør: Unnskyld meg, men er det ikke noe alvorlig feil når flere jeg kjenner sier det at "når jeg kommer inn i menigheten føler jeg meg ikke så bra, fordi jeg drakk forrige uke".. Er det ikke noe alvorlig feil når det er fokuset. Når det er noe man i det hele tatt må tenke. Er det ikke nestekjærlighet som skulle vært fokuset? At kjærligheten tåler? Om jeg passer på meg selv og vet hva jeg tror på, så er vel det nok? Å ikke føle seg bra nok i kristne sammenhenger er det tristeste jeg vet om. Føles lettere å være med folk utenfor enn i menigheten om dagen. Fordi jeg vet at drikking osv osv er helt tabu. Og når du blir fortalt at Gud elsker det uansett og at ledere og folk er like glad i deg forde, så vet jeg ikke hva jeg skal tro lenger. Jeg tror Gud gråter litt over fokus om dagen. Men jeg tar kanskje feil?

Hei Sarah!

Takk for mailen din, det er virkelig viktige ting du grubler på her! Jeg kjenner meg ikke igjen i en kirke som ikke føles åpen for mennesker fordi de ikke er bra nok... Eller, jeg kjenner meg jo igjen, men det er ikke en sånn kirke jeg ønsker å være en del av. Jeg tror det er så viktig å ikke gjøre det å være kristen til en alkoholdebatt. Om vi drikker eller ikke bestemmer ikke om vi kan være kristne eller ikke, det blir et underlig fokus å ha. Vi er mennesker og vi gjør ting som er bra og ting som ikke er bra. Vi sårer hverandre, vil lyver, vi er ikke så veldig flinke til å ta vare på skaperverket...

Jeg syns det er viktig at kirken og det kristne ungdomsarbeidet står for noe som er annerledes, at vi kan tilby et miljø uten drikkepress eller andre typer press som ungdommer møter overalt ellers. Det skal oppleves annerledes, og den viktigste oppgaven vi som ungdomsledere har, er å formidle Jesu kjærlighet til alle vi møter. Det innebærer at vi er rause, fordomsfrie, varme og imøtekommende. Det innebærer ikke at vi krever at alle ungdommene våre skal måtte stå til rette for alt det de gjør og at de utfra det skal vurderes som passende eller ikke passende i miljøet vårt. Vi må holde fast i det å ha Jesus som forbilde, sånn som han møtte mennesker, må vi også prøve å møte mennesker. Han forandret livene til folk ved å vise dem respekt og kjærlighet enten de var prester eller prostituerte!

Vennlig hilsen Mari Almås Kateket, Høvik menighet