Hvorfor er jeg ulykkelig i Guds nærhet?

Kjære Marius

Takk for spørsmålet ditt. Det tøft at du er så ærlig. Du skriver at du har vært aktiv kristen og at dette opplevdes som veldig trist og kjipt, faktisk som de mest deprimerende stundene i livet ditt. Jeg kan ikke gi et enkelt svar for at ting kan bli bra. Men jeg håper at jeg kan peke på noen få ting som kan lede mot noe godt. Først og fremst så vil jeg anbefale at du snakker videre med en god prest, ungdomsleder, diakon eller noen som du føler du kan stole på og som har levd litt lenger som kristen. Jeg skjønner at det kan høres ut som et litt standard svar, men dette tror jeg er veldig viktig.

Igjen så vil jeg gi deg honnør for ærligheten din. Du skriver at du føler deg ulykkelig i Guds nærhet. Jeg skal gjerne innrømme at mange av oss heller ville hørt det motsatte. Nemlig at du var kjempeglad og lykkelig når du ba og var i Guds nærhet. Det er rart, men det virker som det er de historier vi hører. At livet var vanskelig og så ba man og plutselig ble man fylt at glede og fred. For all del er det flott når det skjer, men livet er mer komplekst. Jeg lurer på om vi noen ganger gir folk feil oppfatning rundt det å være kristen, at man blir automatisk lykkelig av å bli en kristen. Det tror jeg ikke er sant.

Gud fjerner oss ikke fra livet. Det betyr at vonde ting også skjer med en som tror. Men sannheten er at Gud er der sammen med oss.