Hva bør jeg gjøre for å kunne respektere meg selv slik jeg er skapt av gud?

Morten svarer:

Hei Karoline

Det er veldig bra og viktige spørsmål du stiller. Og som regel med gode spørsmål så er det vanskelig å gi et enkelt og kjapt svar. Jeg skal prøve å gi noen råd, og jeg håper at du opplever de som gode.

Du spør om hva du skal gjøre for å kunne respektere deg selv slik du er skapt av Gud, og hvordan holde kontakten med Gud. Det første spørsmålet tror jeg mange unge mennesker i dag sliter litt med. Nettopp det å kunne respektere seg eller rett og slett å være glad i seg selv, ja stolt av å bare være meg selv.

En av utfordringene er at vi lever i et samfunn som ofte forteller at vi må forandre oss selv for å bli bra. Gjennom TV, reklame, blader og andre mennesker hører vi stemmer som sier til oss at du må forandre utseende, endre hårfarge, slanke, eller rett og slett operere kroppen slik at man ser annerledes ut. Hvorfor kommer disse stemmene så tydelig fram? Jo, fordi så mange av oss sliter med akkurat det du spør. Hvordan kan jeg respektere meg slik Gud har skapt meg?

Sannheten er at jeg trenger ikke forandre nesa mi, tenna eller håret for å være bra nok. For å få denne sannheten inn vil jeg anbefale at du snakker med en god ungdomsleder, prest, lærer, diakon eller noen om disse tingene. Det er rart med det, men det å snakke med noen andre om dette kan virkelig hjelpe. Gjerne snakk med venninner, slik kan dere kan minne hverandre på at Gud har skapt oss sånn som vi er.

Det viktigste er ikke å unngå negative inntrykk, men å lytte til de gode inntrykkene. Lytt til hva gode mennesker sier om deg, og øv deg også i å si gode ting til andre. Kom med ros og skryt. Når vi gir av det gode til andre så gjør det noe godt med oss også. Men viktigst tror jeg er at du rett og slett sier gode ting til deg selv. Jeg vet det høres rart ut, men det anbefales. Et tips jeg fikk fra en venninne var å si 10 ting jeg setter pris på i livet mitt hver dag. En huskeregel er å ta en god ting for hver finger, (Dette er kanskje lurest å gjøre når man er alene).