Samenes nasjonaldag – en feiring for alle!


Skrevet av Maria Roysdatter Steinsvik, samisk ungdomsrådgiver tilknyttet Samisk kirkeråd


Kirken har vært en viktig arena for mange samer, så også i 1917. Allerede i middelalderen tok mange samer til kristen tro samtidig som nordmenn, men dette har vært mindre kjent. Allerede på 1100–tallet var de første kirkene i samiske områder bygd, og mest sannsynlig var både ortodoks kristendom og katolsk kristendom kjent for samene i høymiddelalderen. Analyser av religiøs praksis har blant annet avdekket at samer i Finnmark i noe større grad enn samer i Torne lappmark ser ut til å ha inkorporert katolsk tro i sin virkelighetsforståelse, mens tornesamene tok flere trekk fra samisk religion med inn i kirka og den kristne religiøse praksisen.

Thomas von Westen ble likevel kjent som samenes apostel, selv om metodikken i dag ville vært utenkelig og brutal. I dag finnes det få spor igjen av samisk kristenliv fra tidsrommet før von Westen. Om samene var kristne eller ei, så var framgangsmåten til von Westen og andre samarbeidspartnere at samisk tradisjon og praksis (selv om det godt kunne ha vært kristen) skulle bort fra kristenpraksisen. Den største samlingen av samiske trommer som ble konfiskert, befant seg i København hvor de brant opp under en brann på 1700-tallet.

Kirka ba i 1997 offisielt samene om unnskyldning for sin rolle i fornorskninga av samene. Samisk kirkeliv har siden 1992 og opprettelsen av Samisk kirkeråd vokst fra å være kun et spørsmål om språk, det vil si betjening på samisk, til å bli både synlig og livskraftig, med planverk og tiltak både for barn, unge og voksne og ressurser til gudstjenestelivet både med samisk innhold og på alle tre samiske språk.

Feiring av 6 .februar, samenes nasjonaldag*, for barn og unge i hele landet, er et tiltak som Samisk kirkeråd har laget ressurser til. Det er utformet et ressurshefte som gjør at det enkelt kan gjøres en slik markering i alle landets kirker. Samene bor i hele landet, og landet er, som også både konge og regjering har uttalt, tuftet på territoriet til to folk, samer og nordmenn. Planverket for trosopplæring, Gud gir – vi deler, slår fast at det samiske innholdet er en del av det viktige tradisjonsgodset som alle skal få ta del i. Å markere samenes nasjonaldag vil gi alle barn og unge en mulighet til å ta del i en slik felles arv. Heftet bygger på at det skal være enkelt selv for medarbeidere i kirka å legge til rette for en slik markering, enten som egen gudstjeneste eller som markering i gudstjenesten nærmest 6. februar. Samefolkets sang, nasjonalsangen, finnes i Norsk Salmebok 2013 på lik linje med “Ja, vi elsker”. En oppfordring går blant annet ut til alle landets Ten-sing-kor om at denne sangen synges, enten på et av de samiske språkene eller på norsk, om ikke begge deler. På den måten vil mange ungdommer i landet få muligheten til å lære den.

Et viktig mål for kirka i dag er at samisk kirkeliv skal være livskraftig og likeverdig. Samene er permanent i minoritet i Norge, og det vil alltid være majoritetens oppgave å gi rom for, og løfte, samisk kirkeliv. Det er samenes egen oppgave å forme og fylle rommet. Med ressursheftet for markeringa av nasjonaldagen er innholdet til rommet klart, men kirkene må selv åpne døra og skape rommet- i gudstjenesten og i trosopplæringsarbeidet.

* Nasjon = folk. Den offisiselle betegnelsen på denne dagen er jo selvsagt på flere språk, men oversatt til norsk er det nasjonaldag.

 

Tilgang til ressurser for å markere samenes nasjonaldag, og en liten kommentar fra Dnk om hvorfor dette er viktig:

https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/slik-styres-kirken/samisk-kirkeliv/gudstjenesteliv/6.-februar—samenes-nasjonaldag/

 

Kilder:

Rasmussen 2016, «Samisk integrering i norsk og svensk kirke i tidlig nytid – En komparasjon mellom Finnmark og Torne lappmark»

Johnsen 2012, Samisk kirkeråd; Et historisk tilbakeblikk og veien framover

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *