Andakt: Veien, Sannheten og Livet

Illustrasjon Peter Madsen, "Menneskesønnen", Det Norske Bibelselskap

Tekst: Johannes 14.1-7

”La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien.» Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»”Joh. 14,1-7

På samme tid som disse ordene kan oppleves så selvsagte, så enkle og så naturlige - så kan de oppleves så utrolig vanskelige. Vi lever i et samfunn som ikke godtar enkle svar. I et samfunn som ikke godtar ett enkelt svar på hva sannhet er.

Og vi mennesker er mennesker som søker etter geniunitet. Det ekte. Det som er originalt. Og det er ingen vi beundrer mer enn dem vi opplever som ekte mennesker. Mennesker som ikke lever med påsydde masker, men med åpne ansikter. Ansikter hvor livet syns, og ikke skjules. Og vi beundrer mennesker som er annerledes, som bergtar oss og tar oss med på steder vi aldri før har vært. Vi er også mennesker som søker en genuin tro. En ekte tro og en ekte religiøsitet. Og vi søker noe som bærer i livets krengninger.

Tomas så noe ekte hos Jesus: noe så ekte, og noe så mye større enn ham selv at han nesten ikke våget å tro det! Han hørte hos Jesus noe enkelt og selvsagt, ja, det var nesten for godt til å tro. Tomas var ikke redd for å spørre etter veien, men han syntes det var vanskelig å godta Jesus sine ord. Men det er som vi skimter et håp i spørsmålene hans allikevel. Som Tomas tror jeg også vi søker svar.

De siste tiårene har et allerede økende religiøst marked blitt enda større og mer omfattende. Det interessante er at kravene til tradisjon og til ett sannhetsbegrep har skiftet i en mer og mer individualistisk tradisjon, til et religiøst mangfold som på mange måter speiler individets behov og nysgjerrighet.

I hvert fall en gang i året arrangeres det Alternativmesse i Oslo. I en enorm hall har hundrevis av ulike religiøse retninger samlet seg for å fronte sine overbevisninger. Det er healere, spådamer, krystallterapeuter, sjamaner og kornsirkel-overbeviste. Det er snakk om engleenergi og om å utvikle sin egen indre kraft. Det er snakk om ånder og forfedre, spøkesler, og meditasjon i hinduistisk tradisjon. Det er noe for enhver smak. Høsten 2008 var jeg på besøk der. Og det var en interessant og spesiell opplevelse å gå rundt og snakke med de som sto på stand og høre hva de hadde å si. Det var et marked i ordets rette betydning. For meg var dette et tydelig eksempel på hvordan mennesker i dag på mange måter velger sin egen tro. Man velger noe fra den ene kanten og kombinerer med noe annet, og krydrer med en tredje. Man bygger og setter sammen noe som gir en følelse av at man har et slags svar. Det er ikke lengre stuerent å snakke om én sannhet, eller ett svar. Mitt svar er ett svar, ditt svar er ett annet svar. Begge like gode.