Fikk du med deg reklamefilmen for Elkjøps januarsalg, med en gutt som var i overkant travel med å komme seg til butikken? Har du sett filmen ”Casino Royale”, der James Bond jager en kar som på en imponerende akrobatisk måte beveger seg gjennom en kaotisk byggeplass? Har du noen gang sett en flokk med ungdommer som klatrer på vegger, spretter over benker eller hopper fra hustak til hustak? Dette er glimt av parkour.
Parkour er først og fremst en disiplin, en måte å bevege seg på; over, under eller igjennom hindringer. Videre er parkour en slags en filosofi, en måte å leve på, der felleskap dannes rundt tanken om at livets hindringer kan gjøres om til muligheter. Resultatet er gleden av frihet, utfoldelse av kreativ bevegelse, lek og mange såre håndflater.
D
et finnes ingen god norsk oversettelse av selve ordet og begrepet er sammensatt. Blant annet stammer ordet fra det franske militærets hindeløyper (parcours du combattant) som er en treningsform brukt til å øke soldaters kroppsbeherskelse, bevegelighet og styrke.
En annen beskrivende terminologi er ”l’art du déplacement” som oversettes til ”the beauty of movement” eller ”det vakre i bevegelse”. En som utfører parkour kalles en ”traceur” som kan oversettes til en ”tracer” (trace=spor) eller ”en som setter spor etter seg”.
I løpet av de siste 10 årene har disiplinens popularitet eksplodert og resultert i uttallige utøvere, grupper, ”events” og blitt et fenomen både på youtube og i filmer.
For mange handler parkour først og fremst om å finne tilbake til leken og gjøre byen om til lekeplass. Leking handler nettopp om bevegelsens frihet og bevegelser som i utgangspunktet kan oppfattes meningsløse blir plutselig noe som kan dyrkes, læres og brukes.
Hvordan kan jeg på mest mulig effektiv måte komme meg fra punkt A til B? På hvilke måter kan jeg komme meg over denne søppelkassen? Hvilke muligheter har jeg til å være kreativ i min ferd uten at det går ut over helsen min? En traceur må hele tiden stille spørsmål til miljøet han beveger seg i, men poenget er aldri å la spørsmålene hindre en i å sette fantasien ut i livet. En traceur gir ikke opp, selv om gapet i første omgang syntes for stort. Han er ute etter alle muligheter innenfor rimelighetens grenser. Da oppstår et rom for uutforsket mark og spektakulær kreativitet!
Parkour er mer enn bare ”syke triks”. Samholdet mellom utøverne er helt avgjørende for å bli kjent med kroppens fysiske muligheter. Gjennom prøving og feiling blir fellesskapet spleiset sammen til et sted hvor mestring av fysiske, psykiske og ulike hindringer går hånd i hånd. Gode ”traceurer” vet hva hindringer dreier seg om, kjenner hverandre og vet at det finnes veier over, under og gjennom dem.
Akkurat som Neo i ”The Matrix” må en traceur si til seg selv: ”Det finnes ingen skje”. Han må våge å tro og vite at han har mulighet til å gjennomføre en bevegelse så lenge han har rett fokus. En traceur må jobbe hardt mot kroppens instinktive skepsis og optimisme er avgjørende for å lykkes med et triks. En hver traceur er på sitt eget nivå og konkurransen er først og fremst med en selv. Det er fra de andre han høster inspirasjon for sin egen teknikk og utvikling.
Til slutt blir alt parkour. En traceur ser ikke lenger på byen og ting rundt seg som vanlige objekter og gjenstander, men som leketøy og muligheter for å bruke kroppen og lære noe nytt. Et gjerde blir ikke lenger noe som stenger, men noe som åpner for 100 måter å utfolde seg på. Da jeg først hørte om parkour, hadde jeg allerede drevet en del med turn og lek. ”Sommersprellene” på gressplenen og i parken fikk plutselig et navn. I dag er jeg som ungdomsarbeider fortsatt med å leke. Mange av ”traceur’ene” jeg møter er konfirmanter. Konseptet grep meg fordi jeg tror Gud har en finger med i leken. Kroppen vår er ikke skapt til å sitte stille. Det er mange aspekter og elementer ved parkour som har tydelig kristen overføringsverdi. Selv er jeg avhengig av at Gud løper sammen med meg.
Noe av det som motiverer til å satse på kristent ungdomsarbeid er muligheten for å kunne dyrke interesser fra ungdomstiden og ikke behøve å gi opp evner og det jeg brenner for selv om jeg er på vei bort fra egne tenår. Å kunne bruke noe jeg faktisk driver med i fritiden og finner identitet ved, som en del av jobben i vid forstand, er en viktig inspirasjonskilde i et arbeid som tidvis ikke gir de beste synlige resultatene.
Fantastisk flyt! Alt ser lett ut her:
Mange lengter etter å komme vekk fra ungdsomtiden og dessverre fører dette til at mange gir opp tidligere engasjement og legger evner på hyllen i det de trer ut av tenårene og inn i ”voksenlivet”. Voksne har mye å lære av ungdommer når det kommer til det å ha drømmer og leve ut engasjement og dyrking av evner.
Som en kristen traceur ønsker jeg ikke å forandre på det som allerede er bra med parkour-miljøet. Det tror jeg heller ikke Jesus villet gjort dersom han var en traceur. Men jeg vil fortsatt være kristen der! Som i så mange andre sub-kulturer handler det om å være ekte. Det er stor takhøyde for å tro på mye rart, så lenge du er deg selv. Derfor er parkour-miljøet også et miljø der ærlige folk tas i mot med åpne armer. Alle har inspirerende evner!
Når jeg møter traceurer igjen som konfirmanter er det tydelig at det er opparbeidet tillit. Folk som garantert markerer seg i andre sammenhenger blir på konfundervisning noen av de mest engasjerte, lyttende, spørrende og undrende deltakerne. De har sett at han som underviser også har andre evner. Han kan noe som jeg vil lære.
Jeg har ikke kontroll på hva Gud gjør med ungdommene jeg møter og jeg vet ikke om disse ungdommene i løpet av konfirmasjonstiden eller når vi er ute og leker en gang vil bekjenne med sitt hjerte at Jesus er Herre. Men kanskje setter Gud spor og bruker mine evner på kreative måter jeg enda ikke har oppdaget og kanskje har leken bare så vidt begynt.
Andre linker:
http://www.youtube.com/watch?v=6PhtGC3FpY0&feature=relmfu Legg merke til traceuren med armprotese!
http://www.youtube.com/watch?v=r-LTV13z048&feature=BFp&list=PL0583BBCF2A76FFD3 Kreativ bruk av bildekk.
http://www.youtube.com/watch?v=0T2TXGrAKeA&feature=BFa&list=PL0583BBCF2A76FFD3&lf=BFp Daniel Ilabaca, en av de store heltene innen parkour, i Elkjøp-reklame!
Ungdomsarbeid.no







Siste kommentarer