Skrevet av Gunnhild Nordgaard Hermstad
I begynnelsen skapte Gud…
Fortid
Skapelsen av himmel og jord og alt imellom er fortid. Det er noe Gud gjorde en gang. I fortiden.
I begynnelsen skapte Gud. Verden og menneskene og naturen gitt til oss. Det er ikke tilfeldig. Det er en gave. Bibelens skapelsesfortellinger er så ulike, men alle sammen understreker de: Gud ville verden. Gud ønsket verden. Og Gud likte det skapte!
Nåtid
Skapelsen er også nåtid. Hver dag når jeg står opp, så fortsetter Gud å skape liv – mitt liv. Nåtid.
I dag er jeg. Jeg er meg. Jeg redigerer facebook-profilen og skaper mye av mitt eget image, bilde. Men mitt dypeste bilde er likevel et jeg ikke har redigert frem. I min nåtid, bærer jeg med meg begynnelsen. Imagio Dei: Nå er jeg skapt i Guds bilde. Menneskets gudbilledlighet ble gitt oss alle i fortid, men beskriver min verdi her og nå. Jeg er skapt i Guds bilde. Det har jeg verken redigert meg til eller fikset på med fine filter fra Insta. Det er gitt meg. Først. Nå.
Fremtid
I fremtiden skal Gud skape en ny himmel og en ny jord. Hver gang jeg sier trosbekjennelsen, bekjenner jeg troen på skapelses fremtid. Nyskapelsen: En ny himmel og en ny jord.
En gang i fremtiden skal Gud skape en ny himmel og en ny jord. Det er en ukjent fremtid. Jeg vet ikke hvordan noen ny jord og himmel er. Men jeg tror at det finnes en plass for meg i Guds fremtid. Jeg tror at Gud skapte meg fordi Gud ville noe med meg. Jeg er ikke bare en tilfeldighet som kanskje kan være viktig i verden. Jeg er skapt og villet og ønsket. Og jeg har en fremtid.
Skapt
Fortid. Nåtid. Fremtid.
Ungdommene jeg møter er skapt! De er villet og ønsket og elsket av Gud.
Ungdommene jeg møter er skapt! De er her og nå et bilde av Gud.
Ungdommene jeg møter er skapt! De har en fremtid og et liv med mening.
Vi er skapt!
En gang, nå og for fremtiden.
Hvordan påvirker det vårt ungdomsarbeid?