Om Jesu lidelse

I Hebreerbrevet står det: ”For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd”.

Det virkelig dype budskapet i, og det helt banebrytende i Jesus død og oppstandelse er hva som er det absolutt viktigste. For min egen del syntes jeg Mel Gibson roter seg bort i unødvendige blodige detaljer og filmtekniske grep som ødelegger.

Filmen har allikevel mange gode scener, og den kanskje vakreste scenen i hele filmen er når Jesus faller på kne under korsets tyngde. Hans mor Maria kommer løpende til ham, og han ser på henne og sier: ”Se, jeg gjør alle ting nye”. Hvor bibelsk korrekt dette er kan jo diskuteres, men i motsetning en god del av filmens andre scener så fremhever dette hva Jesus gjorde. Han gjorde alle ting nye og på sin blødende rygg bar han korset hvor han sonet for oss.

Derfor tror jeg Jesu lidelse kan være et håp også i vår lidelse. Han har vært igjennom og er blitt prøvet i de tingene som vi møter i våre liv, i vår sorg og lidelse. Derfor kan vi vende oss til ham når vi lider, for han har også lidd.

Og fordi han overvant døden og lidelsen, kan han gjøre alle ting nye. Når alt igjen skal skapes på nytt skal også vi ta del i en himmel uten lidelse og uten smerte.

Derfor kan vi dypt i det som gjør vondt og virker meningsløst vite at Jesus lider og går med oss, og at vi har et håp om at alt det som nå er vondt engang skal ta slutt.

”For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd”. (Heb.4.15)

”Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
For det som en gang var, er borte. Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.” (Joh.Åp. 21.3-5)

På grunnlag av disse betraktningene vil jeg være noe tilbakeholden til ukritisk bruk av denne filmen i et ungdomsarbeid. Først og fremst må aldersgruppen være den rette, dette er neppe noen film for noen under femten år. Videre må hva filmen formilder om Jesu død og oppstandelse tas til vurdering i den enkelte sammenheng. Hvis den vises mener jeg at det burde være en eller annen form for samtale, eller en appell knyttet til dette som setter et kritisk lys på filmen og henter frem hva som er det viktigste ved Jesu død og oppstandelse. Var det piskeslagene og blodet eller var det alle verdens synder som ble satt en strek over? Dette er viktige aspekter å ta med hvis man vurderer denne filmen som en metode til å formidle verdens viktigste og sterkeste budskap.