Om Jesu lidelse

Det råder liten tvil om at en film om Jesu tolv siste timer, nødvendigvis må være blodig. Jesu tolv siste timer var blodige. De var fylt av smerte og lidelse. Det Jesus opplevde disse timene finner man ikke som noen modell for glansbilder. Mel Gibson har forstått dette, til de grader vil mange kanskje si, med meg selv inkludert. Filmen har allikevel etter min mening, mye bra å komme med.Den viser sterke scener fra Jesu vei til korset.

Første gang jeg så filmen skal jeg ikke nekte for at jeg gråt både en og to og tre ganger. Det er en film som griper. Før jeg skrev denne korte artikkelen så jeg den igjen, og nå opplevde jeg ikke så mye av de samme følelsene. Det kan komme av mange årsaker, men jeg følte at filmen bokstavlig talt ”slo seg selv i hjel” flere ganger. Et eksempel er når Jesus og de to røverne ved siden av ham har blitt korsfestet. Den ene røveren spotter Jesus, mens den andre ser at deres egen dom er rettferdig og at Jesu korsfestelse er urettferdig. Her tar filmen tak i oss, musikk og bilder og den enormt sterke historien tar tak og rører ved noe dypt. Men i stedet for at filmen lar oss kjenne på disse følelsene ser vi en svart fugl sette seg på den andre av røvernes kors, og hakke ut øynene på ham. Dette ødelegger et sterkt øyeblikk i filmen, slik som Mel Gibson også gjør flere andre anledninger ved overfokusering på blod, gørr og tortur. Her burde det vært en bedre balansegang.

Noe jeg for min del vil kritisere filmen for, og som gjør at jeg ville vært tilbakeholden med å bruke filmen i et ungdomsarbeid, er nettopp denne overfokuseringen på den fysiske lidelsen til Jesus. Klart var det en forferdelig opplevelse å bli pisket, klart var det vondt når naglene ble slått inn i håndflatene, og klart var det vondt når tornekronen ble trykket ned over hodet hans – men Jesus var ikke den eneste som ble korsfestet på denne tiden! Heller ikke var han nødvendigvis den som opplevde mest fysisk smerte. Jesu lidelse gikk på noe annet i tillegg til den fysiske smerten. Jesus bar verdens synder. Jesus ble forlatt av Gud, og av alle. Jesus sto opp fra døden og overvant den. Jesus ble ikke bare fysisk korsfestet, først og fremst ble han pålagt og straffet for alle våre synder. Alle mine, og alle dine. Han må nødvendigvis ha lidd mer på ”innsiden” enn han led på ”utsiden”, tenker i hvert fall jeg.