Isolasjon eller kommunikasjon?

Talegaver og lytte-evner

Mange tror at kommunikasjon handler om talegaver. Det tror ikke jeg. Det handler om
lytte-evner. Gode kommunikatorer er gode lyttere. Hvorfor begynte ikke Jesus sin
offentlige forkynnertjeneste før han fylte tretti år? Jeg tror han brukte tiden til å lytte og lære. Han levde vårt liv. Han lærte vårt språk. Han oppdaget våre behov. Derfor berører hans ord oss så sterkt. Han kjenner oss. Han vet hvordan vi har det. Han kan vårt liv. Forkynnere som lykkes i å kommunisere evangeliet, lytter aktivt i tre retninger:

1. De lytter til Gud.
2. De lytter til andre mennesker.
3. De lytter til seg selv.

Den taleren som ikke har lært å lytte, har ikke noe å si. Og om han sier noe, har hans ord ingen betydning. Skal våre ord berøre andre mennesker, må vi selv være berørt av andre og leve oss inn i deres liv. Jeg bruker å si at det hjelper lite om vi kan alt om Abraham fra Kaldea, hvis vi ikke har peiling på hvordan det står til med Abrahamsen på Kaldbakken.

Den første pinsedagen i Jerusalem demonstrerte Gud hvordan menigheten skal formidle evangeliet. Disiplene talte ikke uforståelige uten betydning. De forkynte evangeliet på et språk som folk forstod. Det var pinsedagens store språkunder. Folk fra alle verdens land fikk høre evangeliet på sitt eget språk. Vi vet hva det førte til. Tre tusen mennesker tok imot evangeliet og lot seg døpe.

Apostelen Paulus har også mye å lære oss om den kommunikasjonen som bryter vår isolasjon: ”Uansett hvordan et menneske er, så forsøker jeg å finne en grunn å stå på sammen med ham, slik at han tillater meg å fortelle ham om Kristus og lar Kristus frelse seg.” (1 Kor 9,22 – En Levende Bok)