En kommentar til «Grill en kristen» 2


Skrevet av Atle Ottesen Søvik, professor i systematisk teologi ved MF


Denne boken er en samling med korte svar på tjue store og vanskelige spørsmål knyttet til kristen tro. Hvert kapittel har ulik forfatter. La meg begynne med å si at jeg er svært positiv til at en bok som dette publiseres, og at det er behov for slike bøker. Det er viktig at svarene er korte for at boka skal bli lest, samtidig som det jo er vanskelig å svare kort og godt på så store spørsmål. Som anmelder ville det være enkelt å påpeke problemer som ikke er besvart, men slik vil det altså nødvendigvis være når man skal svare kort.

For å skrive en mest mulig konstruktiv bokanmeldelse har jeg derfor tenkt å presentere særdeles kort de tjue spørsmål og svar som gis i boka, og så si for hvert av dem hva jeg tenker er den tyngste innvendingen som forblir ubesvart – og så si hva jeg tenker er beste svar på en slik innvending. Utdragene er delvis skjeve og dekker ikke alt som blir sagt, fordi jeg prioriterer å presentere det jeg så kritiserer. Ofte vil innvendingene ikke uttrykke min egen mening, men en tenkt innvending fra en kritiker.

1) Er det arrogant å si at du har rett og andre tar feil?
Bokas svar:
Nei, for å mene noe innebærer med nødvendighet å mene at noe annet er feil.

Ubesvart innvending:
Arrogansen er hvis en kristen er sikker på å ha rett, fordi det mangler grunnlag for å være så sikker.

Forslag til svar:
Kristne bør være ydmyke på at det kan være de tar feil (på akkurat samme måte som det kan være at ateisten tar feil), og likevel argumentere for at et kristent livssyn er bedre begrunnet enn andre livssyn.

2) Finnes det bevis for Guds eksistens?
Bokas svar:
Det finnes mange argumenter for Guds eksistens, og så presenteres ett argument, som er at det må finnes en ubetinget virkelighet – som må være evig, immateriell og absolutt enkel for ikke å være avhengig av betingelser som tid, rom og struktur – og det er Gud.

Ubesvart innvending:
Den ubetingede virkeligheten kan være en evig romtidsstruktur istedenfor Gud.

Forslag til svar:
Det finnes ingen gode kandidater i fysikken til noe som fyller den rollen, mens Gud fyller rollen, i tillegg til å ha andre argumenter til støtte for seg.

3) Hvis Gud finnes, hvorfor gjør han seg ikke mer synlig for oss?
Bokas svar:
Det ville føltes invaderende å vite at det finnes en Gud som ser alt, og neppe ha den effekt Gud ønsker, som er et tillitsfullt forhold til Gud.

Ubesvart innvending:
Troende tror uansett at Gud ser alt, og det er viktig for ikke-troende å få vite at det er sant at det faktisk finnes en Gud som ser alt. For noen klarer ikke å tro at Gud finnes og kunne fått hjelp av en tydeligere Gud, og andre er onde og kunne hatt godt av å få vite at det finnes en Gud.

Forslag til svar:
Samme som svar på det ondes problem – se nedenfor, nummer 9.

4) Kan jeg tro både på Gud og vitenskap?
Bokas svar:
Ja, vitenskapen utelukker ikke Gud, og fornuftig tro kan begrunnes utenfor vitenskapens rammer.

Ubesvart innvending:
Selv om vitenskapen ikke utelukker Gud, så overflødiggjør den Gud fordi den kan forklare alt like godt uten Gud.

Forslag til svar:
Nei, det er mange ting som forklares bedre med Gud enn uten Gud, som for eksempel at det finnes et univers, som hadde en begynnelse, som er styrt av naturlover, som er fininnstilt for liv, hvor det finnes bevissthet, osv. Dette er fornuftig begrunnelse for Gud innenfor vitenskapens rammer, det vil si vitenskap i betydningen filosofi/teologi, ikke naturvitenskap.

5) Trenger vi Gud når vi har evolusjon?
Bokas svar:
Evolusjonsteorien motbeviser ikke Gud, og Bibelen avviser ikke evolusjonsteorien, mens filosofisk naturalisme avviser menneskers likeverd og gir den sterkeste rett til å dominere svake.

Ubesvart innvending:
Selv om evolusjonsteorien ikke motbeviser Gud, så usannsynliggjør den Gud ved å vise at livet har utviklet seg gjennom tilfeldigheter istedenfor design. Og mange former for filosofisk naturalisme inkluderer etisk realisme og likeverd for mennesker.

Forslag til svar:
Universet synes fininnstilt for liv, og evolusjonen skjer på betingelser som gjør at de samme tingene oppstår mange steder (konvergent evolusjon) og går i retning av økt kompleksitet (stadig mer komplekse vesener med bevisste hjerner). Samtidig finnes det tilfeldigheter i livets utvikling, slik at det ikke virker som at det står en detaljstyrende Gud bak. Det som best forklarer både at livets utvikling er fininnstilt og tilrettelagt samtidig som det finnes tilfeldigheter, er å tenke at det er Gud som bruker tilfeldighet som en del av sitt design. Når det gjelder hvorfor Gud bruker tilfeldighet som del av sitt design, se svar på spørsmål 9.

6) Hvordan kan Gud være både én og tre?
Bokas svar:
Gud er ikke både én og tre med henblikk på det samme (for det er selvmotsigende), men med henblikk på forskjellige ting (som ikke er selvmotsigende): Gud er nemlig ett vesen og tre personer.

Ubesvart innvending:
Det forblir uklart hva det er å være tre personer. Er det tre subjekter, tre bevisstheter, og tre viljer? I så fall er det rimelig å si at det er tre guder, og du får en selvmotsigelse.

Forslag til svar:
I boken Evolusjon eller kristen tro? beskriver jeg hvordan hjerneforskningen viser oss at ulike deler av hjernen enten kan lage flere bevissthetsstrømmer eller slå dem sammen til én bevissthetsstrøm. Tilsvarende kan Gud være tre subjekter (det må det være for at Sønnen skal kunne be til Faderen), samtidig som deres bevissthetsstrømmer enten kan være distinkte eller gå sammen til én, noe oldkirken kalte de tre personers gjensidige gjennomstrømning. Alle tre er også allestedsnærværende som ikke-fysiske. Når det gjelder vilje, så er viljen bare summen av ønsker hvor ett ønske er det sterkeste, og så lenge de tre vil det samme, har de én vilje. På denne måten går det an å si helt presis hvordan Gud er én og tre, på en måte som gjør det rimelig å si at Gud både er én og tre, pluss at det løser andre problemer knyttet til Jesu dobbelte natur (også beskrevet i boken Evolusjon eller kristen tro?).

7)  Hvorfor skal vi tro at Jesus er Gud, og ikke bare et vanlig menneske?
Bokas svar:
De første kristne trodde det av tre grunner: 1) det Jesus sa om seg selv som Gud; 2) fordi de trodde han hadde stått opp fra de døde; og 3) fordi de fortsatt erfarte ham som nærværende i sitt liv. Det er samme grunner vi har for å tro det i dag.

Ubesvart innvending:
Det er mer rimelig å tro at Jesus var en spesiell person som noen i feilaktig ønsketenkning trodde hadde stått opp fra de døde, og så ble han gjort mer guddommelig etter hvert, og så tror folk feilaktig at de erfarer ham fortsatt.

Forslag til svar:
Jesu guddommelighet må begrunnes bredt og kumulativt ved både å argumentere for at Gud finnes , at Gud ønsker å åpenbare seg, at åpenbaringen gjennom Jesus er et troverdig budskap fra Gud, at det er gode grunner til å tro at Jesus stod opp fra de døde, osv.

8) Hvorfor måtte Jesus dø? Kunne ikke Gud bare tilgitt oss?
Bokas svar:
Gud må ta et oppgjør med ondskapen, men Gud velger å betale selv gjennom Jesus på korset.

Ubesvart innvending:
Selv om det noen ganger kan være etisk godt å betale en bot for andre, er det noe annet med dødsstraff. Det er ikke etisk akseptabelt å ta livet av sin sønn eller seg selv som et oppgjør med ondskap, og det fungerer heller ikke som et oppgjør mot ondskap å la en uskyldig lide.

Forslag til svar:
Subjektiv forsoning: Jesus måtte dø for å kunne stå opp og vise at han var sterkere enn døden og skape tro hos menneskene, som gir tilgivelse, men det viktige var at han måtte , og ikke at han måtte bli drept på korset. Bibelversene som sier at han måtte bli drept er da å forstå som at det nødvendigvis ville skje når Jesus kom med sitt budskap inn i en ond verden.

Objektiv forsoning: Når man gjør noe galt mot noen, for eksempel stjeler 1000 kroner, bør man ikke bare si unnskyld og gi tilbake 1000 kroner, men tilby en kompensasjon i tillegg for bryderiet – og jo større skade, jo større kompensasjon bør man tilby for forsoning. Mennesker har ikke noe å tilby Gud som kompensasjon for det gale de har gjort. Jesus kan derimot leve et fullkomment liv etter Guds vilje, som er til Guds ære, for så å be Gud om at mennesker kan tilby Jesu verk som kompensasjon til Gud for forsoning.

9) Hvordan kan Gud være god når verden er full av ondskap?
Bokas svar:
1) Kjærlighet forutsetter valgfrihet, som kan misbrukes.
2) Hvis Gud skulle fjernet all ondskap, måtte han fjernet oss mennesker også.
3) Skaperverket er ødelagt etter syndefallet.
4) Vi vet ikke hvorfor ikke Gud griper inn oftere, men i fremtiden skal det bli godt.

Ubesvarte innvendinger:
1) Kjærlighet forutsetter ikke valgfrihet: jeg elsker mine barn og kan ikke velge ikke å elske dem.
2) Gud kunne fjernet all lidelse uten å fjerne alle mennesker, enten ved å gripe inn oftere, eller ved å endre på hvordan den bevisste opplevelsen av smerte føles.
3) Det fantes lidelse og død før menneskene, f.eks. blant dinosaurene.

Forslag til svar:
Det finnes en komplisert diskusjon i filosofien der noen sier at det som gjør ting til det de er, er at de har en underliggende substans. Dette kalles substansontologi. Mange alternative syn (som relasjons-, prosess-, struktur-, trope-ontologi m.m.) avviser dette, og sier at det er tings relasjoner som gjør dem til det de er, og dette er klart bedre begrunnet. Det innebærer at det kun er gjennom å skape akkurat dette universet at Gud kunne virkeliggjøre de konkrete gode tingene vi kjenner til (deg, meg, og mye annet). Gud kunne ikke skapt deg rett i himmelen, for det som gjør deg til deg er at du ble født der og da du ble, av dine foreldre, og med din livshistorie. Når du så har blitt til deg, kan du ta imot Guds frelsestilbud, og leve evig med Gud. Men din og min eneste mulighet til et liv med Gud var å bli til i dette universet med de betingelsene det fungerer under. Gud kunne skapt en annen verden som bare var god, og det har han gjort, nemlig himmelen. Men i tillegg var det godt av Gud å skape vårt univers for å virkeliggjøre de unike verdiene som finnes der. Det var godt for oss, siden det er vår eneste mulighet til et liv med Gud, og det var godt for Gud, som får ha unike relasjoner til oss. Det betyr at Gud tok en risiko for at det ville bli mye lidelse ved å skape et univers som dette, for her råder tilfeldigheter og skaper mye lidelse, og det er en selvstendig type univers hvor Gud er skjult og griper lite inn. Men det er også en type univers hvor mye unikt godt skjer, og all lidelse vil blekne i forhold til det evige gode liv som følger, og derfor var det Gud skapte godt. Gitt en slik forståelse av Guds skapelse, er det ingen motsetning mellom å tro at det finnes en god og allmektig Gud, og at det finnes lidelse og ondskap i verden, og det forklarer samtidig hvorfor Gud er så lite synlig (jf spørsmål 3).

10) Hvorfor er Gud så krigersk i Det gamle testamente?
Bokas svar:
Gud dømmer de som har tatt parti med ondskapen i verden.

Ubesvart innvending:
Det er verre enn som så: Gud beordrer drap på spedbarn (1 Sam 15,3) og straffer David ved å la hans nyfødte barn dø og hans koner bli voldtatt (2 Sam 12, 11-18 og 16, 21-22).

Forslag til svar:
Bibelen forteller oss hvordan Gud har åpenbart seg. Det er ikke gjennom en tekst, men gjennom handlinger i historien, og Gud har åpenbart seg gradvis mer og mer, og så har mennesker skrevet det ned i Bibelen, som ikke er ufeilbarlig. En slik åpenbaringsforståelse gjør at man kan rasjonelt forsvare det meste av Bibelens innhold, noe som ikke går med en ufeilbarlighetslesning. Særlig i Bibelens eldste deler står det ting man må være kritisk til, og særlig eksempler som de nevnte må vi avvise, fordi det er uforenlig med godhet: Gud har aldri beordret drap på spedbarn eller straffet en mann ved at konene voldtas og barnet blir drept.

11) Det finnes så mange religioner, hvorfor skal jeg tro akkurat på kristendommen?
Bokas svar:
Kristendommen er unik på flere forskjellige måter: Jesu lære, Jesu liv, Jesu frelsesforståelse.

Ubesvart innvending:
Alle religioner kan trekke frem noe som er unikt for dem – noe blir ikke sant av å være unikt.

Forslag til svar:
Enhver religion som vil hevde å være det mest velbegrunnede livssyn har sin sterkeste konkurrent i naturvitenskapelig orientert naturalisme, og må vise seg bedre begrunnet enn det. Kristendom er bedre begrunnet enn naturalisme på områder som at det finnes et univers, som hadde en begynnelse, som er styrt av naturlover, som er fininnstilt for liv, hvor det finnes bevissthet, osv. Så må man besvare det ondes problem (som beskrevet i spørsmål 9), og argumentere spesifikt for åpenbaringen gjennom Jesus (som beskrevet i spørsmål 7).

12) Hvordan kan Gud være god når han lar noen ende i helvete?
Bokas svar:
Det er bra at Gud dømmer ondskapen. Dommen står i stil til ugjerningen, den er rettferdig, og det er mennesker selv som velger det.

Ubesvart innvending:
Det sies ikke om dommen er å forstå som evig pine eller ikke. Hvis den er evig pine, så kan det ikke etisk forsvares å pine noen evig for ugjerninger begått i løpet av et liv, ei heller kan det forsvares å la noen velge det selv.

Forslag til svar:
Bibelen tolkes best som at fortapelse er annihilasjon, altså en selvvalgt tilintetgjørelse, siden Gud ikke vil tvinge noen til å leve evig. Det har jeg ikke plass til å vise i denne bokanmeldelsen, men har beskrevet det i en annen bokanmeldelse på ungdomsarbeid.no.

13) Er ikke evangeliene bare fortellinger som mennesker har funnet på?
Bokas svar:
Ulike forfattere har beskrevet hendelsene forskjellig uten å samkjøre historiene fullstendig, og de er skrevet så tidlig at de kunne blitt motsagt av folk som levde samtidig med Jesus, og spredt bredt uten at det kom motstridende tekster på banen.

Ubesvart innvending:
Kanskje forfatterne følte seg fri til å endre på historiene slik at de derfor varierer, men at det var så få kristne at ingen brydde seg med å skrive mot dem – eller at noen skrev mot dem, men at disse tekstene ikke er bevart.

Forslag til svar:
Evangelienes budskap gir oss et livssyn bedre begrunnet enn noe annet. Gud er ubetinget kjærlighet, og har skapt oss fordi han ønsker fellesskap og å dele sine gode gaver med oss. I tillegg kommer alle de andre argumentene som er nevnt ovenfor for å tro på Guds åpenbaring gjennom Jesus.

14) Tror du på hele Bibelen eller plukker du ut deler du ikke liker?
Bokas svar (det vil si: kapittelforfatterens svar):
Jeg tror på hele Bibelen, og prøver å ikke plukke ut deler jeg ikke liker.

Ubesvart innvending:
Det er ikke så interessant om kapittelforfatteren tror på hele Bibelen – innvendingen er at kristne flest plukker ut delene de ikke liker fordi Bibelen er en bok det ikke går an å leve etter.

Forslag til svar:
Enhver tolkning av Bibelen er en tolkning som forutsetter en åpenbaringsforståelse. Hvis man insisterer på at ingenting kan plukkes ut, forutsetter man at Bibelen er akkurat slik Gud ville den skulle være. Det er et vanskelig syn av mange grunner, ikke minst fordi vi ikke har originalteksten til Bibelen, og ulike kirkesamfunn inkluderer forskjellige bøker, så hvilken Bibel ville Gud vi skulle ha? Alternativt kan man ha en åpenbaringsforståelse som ovenfor (spm. 10), hvor man må begrunne hvilken tolkning som er den beste, og det kan inkludere at noen deler plukkes ut. Det er ikke noe problem så lenge det har en god begrunnelse – det er bare vilkårlig plukking som er problematisk.

15) Hvordan kan folk tro at Jesus gikk på vannet og sto opp fra de døde?
Bokas svar:
Hume mente at mirakler er umulig, men hvis Gud finnes er de ikke umulig. Mirakler skjer ikke alltid, men noen ganger, som forsmak på Guds fullendte rike.

Ubesvart innvending:
Hume mente ikke at mirakler var umulig, men at det alltid var den minst sannsynlige forklaring på en hendelse at et mirakel hadde skjedd, og at det alltid er mer sannsynlig at noen har tatt feil.

Forslag til svar:
Det er gode grunner til å tro at Gud finnes, og det vil være mest sannsynlig i en gitt situasjon at det har skjedd et mirakel dersom det er den beste forklaring på de data som foreligger, noe som må vurderes fra sak til sak. I tilfellet Jesus kan man da bruke argumenter som nevnt ovenfor, i tillegg til at det er rimelig å tro at Gud vil bekrefte sin åpenbaring ved å gjøre noe bare Gud kan gjøre, som å reise et menneske fra døden etter tre dager. Det å kunne argumentere for at det finnes en Gud som vil åpenbare seg, og at Jesu budskap er en troverdig åpenbaring, gjør det også mer rimelig å tro at Gud i dette tilfellet har grepet spesielt inn.

16) Hvorfor skal jeg tro når jeg ikke føler at jeg trenger det?
Bokas svar:
Gud kan eksistere uavhengig av hva du føler, så derfor bør du undersøke om det kan være sant at Gud eksisterer og hva det betyr for ditt liv.

Ubesvart innvending:
Ingen gode innvendinger å komme med. Jeg syntes dette var et godt svar, og kommer ikke på noen god innvending eller bedre svar.

17) Hvorfor skal Gud absolutt mene noe om min seksualitet?
Bokas svar:
Sex er bedre i trygge rammer, samt at trygge rammer for samliv er godt både for voksne  barn. Bibelen avviser homofilt samliv, men ikke som en verre synd enn andre, og det er alltid tilgivelse å få.

Ubesvart innvending:
Teksten sier ikke hvorfor homofilt samliv er galt.

Forslag til svar:
Si at homofilt samliv ikke er galt, men som annet samliv har det best av å være i trygge, forpliktende rammer.

18) Hva er problemet med abort og aktiv dødshjelp?
Bokas svar:
Abort er galt fordi mennesker har menneskeverd fra befruktningen av, og alle andre steder å sette en grense er vilkårlige. Aktiv dødshjelp får folk til å ville dø fordi de føler seg som en byrde for andre.

Ubesvart innvending:
Dette er et stort tema hvor mye kan nyanseres, men hvis man først skal si noe helt kort om kristen etikk på dette, så synes jeg dette var en god oppsummering, og har derfor ingen innvendinger å nevne, eller bedre forslag til svar.

19) Det er blitt gjort så mye ondt i Guds navn, er det ikke på tide å kutte ut religion?
Bokas svar:
Bare en liten andel kriger er religiøst motiverte, og skyldes dårlig religion.

Ubesvart innvending:
Religion bidrar likevel til krig ved å skape fiendebilder og motivasjon for ekstremisme.

Forslag til svar:
Krig skyldes et mangfold av kompliserte årsaker, hvor religion kan spille en negativ rolle, men også en positiv rolle, så det er misbruk av religion vi bør til livs og ikke religion overhode. Dette svaret er altså omtrent det svaret boka selv gir.

20) Hva er egentlig meningen med livet?
Bokas svar:
Hvis man ikke tror på Gud, har ikke livet en mening, og samtidig opplever vi at livet er meningsfylt, hvilket taler for at Gud finnes.

Ubesvart innvending:
Teksten blander to betydninger av ordet «mening»: det kan bety at noe har en hensikt eller at noe blir verdsatt som meningsfylt. Ateistene avviser at det er en hensikt med at livet eksisterer, men sier likevel at livet kan ha en mening i betydningen å bli verdsatt, og dermed oppleves meningsfylt (som altså ikke betyr å være skapt med en hensikt).

Forslag til svar:
Meningen med livet er å elske sin neste som seg selv. Det kan man komme frem til som ateist ved å erfare at det gjør livet mest verdsatt og dermed mest meningsfylt. Vi som er kristne tror at kjærlighet også er hensikten med at livet er skapt av en Gud som er kjærlighet, og det forklarer at det faktisk finnes et univers med bevisste personer som kan elske, noe som er ekstremt usannsynlig gitt tilfeldighet.

Oppsummering
For å oppsummere er det altså naturlig nok mange spørsmål denne boken ikke svarer på, samtidig som det går an å svare på dem, og boken genererer nettopp debatt om hvordan det kan besvares. Forhåpentligvis selger den så godt at det blir behov for en andreutgave, hvor man da kan vurdere å trekke inn enda flere svar.

 

 

 

Relaterte artikler


Legg igjen en kommentar til Asbjørn E. Lund Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

2 tanker om “En kommentar til «Grill en kristen»

  • Avatar photo
    Asbjørn E. Lund

    Det er ikke lett å formidle kristen tro til ungdom som kan være fjernt fra Bibelens virkelighet.
    De fleste er imidlertid oppmerksom på mulige selvmotsigelser, og mer enn å forsøke å pynte på Bibelen, forsøker jeg et konsistent forsvar for det Bibelen hevder om Gud. Det er ut fra den og naturens generelle åpenbaring, at vi vet det vi vet om Ham.
    Jeg begrenser meg til å svar på de første 10 punktene her, som ble omhandlet i Vårt Land (27.11.17). Lenke: http://kristen-ressurs.no/trosforsvar/Svar%20Sovik%20VD-I.htm

  • Avatar photo
    Asbjørn E. Lund

    Om Guds handlinger overskygger nåden, er likevel noe feil.
    Er det mulig at Guds nåde kan forenes med Guds handlinger til dom i GT?
    NT viser oss hva som er den fullkomne åpenbaring av hvem Gud er: Golgata kors. Det er det stedet Gud selv valgte å bli en forbannelse, for på den måten å kunne beseire ondskapen -ved at mennesket Jesus døde for menneskers og all verdens skyld -også det fryktelige som skjedde ved krigene i GT. (Gal3v13a: Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld.)
    Det nye i NT er at Gud viste at korset er det sted en fullkommen seier kan vinnes, ved selv å dø, ikke som i GT ved å seire i krig. På korset viser Gud at han elsker sin falne skapning til døden. Jesu kors-død er det endelige beviset på at Gud virkelig elsker oss.

    Bare når nåden får være nåde, at den ikke forvandles til en rettighet eller handelsvare, som vi kan ‘gå ut i fra’, forenes den med sannhet (Joh1v17: For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.) Bare en slik nåde kan uten problemer gå hånd i hånd med en respekt for Guds hellighet. Liksom Jesus forventes vi å elske rettferdighet og hate urett (Hebr1v9a: Du har elsket rettferd og hatet urett). Et eks. har vi i Sal.130v3-4: Hvis du vil gjemme på syndeskyld, Herre, hvem kan da bli stående? 4 Men hos deg er tilgivelsen; derfor må vi frykte deg. . Logikken her er: Gud er den eneste som har makt til å forlate våre synder. Denne forlatelsen er ingen rettighet. Derfor kan vi ikke ta lett, verken på Gud eller hans nåde -Nåden blir tvert imot et argument for å ‘frykte’ Herren.

    Hentet fra:
    http://kristen-ressurs.no/Bibelen/God%20Gud-onde%20handlinger.htm