Skrevet av Maria Pedersen
”He is not here – for He is risen”
Påsken er den eldste kristne høytiden vi har. Jeg vil også si at det er den viktigste kristne høytiden vi har. Én bit av det som til sammen blir en viktig historie. Det er denne uken som legger grunnlaget for alt det vi i dag kaller for vår kristne tro. Klimakset i historien er selvsagt den som skjer påskedag;
Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand. Da så de at steinen var rullet fra graven. Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp. De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær. Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: ”Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea: Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp”. (Luk 24, 1-7)
Tenk litt på det. Å være på vei til en grav, og når du kommer fram innser du at personen du leter etter ikke er der. Og ikke nok med det, men senere samme dag får du se ham. Se ham like levende som deg selv. Det må være en helt vannvittig opplevelse. Personen du setter umåtelig stor pris på, og er så utrolig glad i, er ikke lenger død. Han har stått opp. Han lever. Han er fremdeles der med deg.
Gjennom Jesu oppstandelse blir det opprettet et nytt og et evig liv i fellesskap med Gud – både for Jesus, og for oss. Oppstandelsen var ikke bare viktig, den var helt avgjørende. Hele vår kristne tro står og faller på den, vil noen si. Uten Jesu død og oppstandelse ville det ikke vært noen tilgivelse for våre synder. Så enkelt og så brutalt.
For mange, også i dagens samfunn, er det viktig å poengtere at Jesus oppstandelse på påskedag var en legemlig oppstandelse – at det faktisk var mulig å ta på ham, at han var av kjøtt og blod, at han sto opp med den samme kroppen som han døde med. Dette er viktig for forståelsen av vår tro. Men hele viktigheten ligger for meg ikke her.
I gravhagen i Jerusalem henger det et skilt hvor det står ”He is not here, for He is risen”. Å være på oppstandelsesgudstjeneste der på påskedag er en utrolig sterk opplevelse. Hvertfall med det skiltet lysende mot deg. Vi har en Herre som overvant døden. Vi har en Herre som overvant alt det vi er redd for.
Dette er fantastisk, men det stopper ikke her. Som det også ble sagt på den nevnte oppstandelsesgudstjenesten, burde skiltet sagt ”He is here, for He is risen!”. Fordi Jesus døde og stod opp, får du og jeg leve livene våre i fellesskap med ham. Og det er dette min tro står og faller på. At jeg har en Herre som ser meg, hjelper meg og elsker meg. I dag. At jeg har en Herre som fordi han sto opp, er her. I går, i dag og i morgen.
Dette er påskens innhold. Og dette er grunnen til at vi skal lovprise Ham. Nettopp fordi:
”HE IS HERE, FOR HE IS RISEN”